100
Demonstrasjon av hvordan en skogsarbeider i mellomkrigstida kunne være kledd når han var klart til å gå ut i vinterskogen og starte arbeidsdagen. Bildet er tatt bakfra, altså mot ryggsida. Dette er et studioopptak, gjort på Norsk Skogbruksmuseum med autentiske klær, og med skogsarbeiderveteranen Konrad Eggen (1917-1992) fra Elverum som modell. Bildene ble tatt med tanke på Geir Hovensjøs artikkel «Skogsarbeiderklær», som skulle publiseres i museets årbok. Modellen hadde en filthatt på hodet, sannsynligvis enm utrangert finhatt. Fordelen med hatten var at den hadde en brem som gav beskyttelse mot regn og mot snødryss når skogsarbeideren begynte å hogge i rotsona, slik at barmassen kom i bevegelse. Hatten var mye brukt under hogst og fløting, men ettersom den ikke dekte ørene var det nok enkelte tømmerkjørere som foretrakk andre hodeplagg, i hvert fall når vendingene ble lange. På overkroppen hadde modellen en busserull av halvull, atankelig med ei skjorte under. På spesielt kalde dager gikk det an å ha en ullgenser - en «islender» - mellom skjorta og busserullen. Men hogsten var tungt fysisk arbeid, der kroppen utviklet mye varme. Derfor forekom det nok også, i moderate vintertemperaturer, at tømmerhoggeren vrengte av seg det ytre laget og arbeidet bare i skjorta. På hendene har modellen strikkevotter med innlagt vadmelsstoff i grepet. Harde grep om øksesklaft og saghandtak slet nemlig hardt på vottene. På underkroppen hadde modellen ei romslig, mørk vadmelsbukse. Dette stoffet hadde den fordelen at fukt fra regn og snø hadde vanskelig for å trenge gjennom. Slik unngikk skogsarbeideren å fryse. Modellen på bildet hadde lærstøvler på beina, sannsynligvis beksømstøvler.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo