100
Gunnar Renbjør (1896-1986) fra Alhusstrand i Namsos kommune i Nord-Trøndelag demonstrer hvordan han sydde såler til «Snåsalabber» av ull. Han brukte cirka 250 gram ull til hver såle. Dette fottøyet var lagd av flere lag med vadmel og foret med halvullstoff. Labben ble «stekket», det vil si at de ble sydd sammen ved hjelp av maskin. Også de innvendige sålene ble sydd sammen av flere lag vadmel. Labbene gav følgelig bedre beskyttelse mot vinterkulda enn annet fottøy. I Geir Hovensjøs artikkel «Skogsarbeiderklær» siteres Ivar Støvra (1892-1985) på følgende utsagn om labbenes holdbarhet: «Hvis du hadde dem ny om høsten når du begynte i skogen, så kunne du vel ha dem den vinteren uten noen særlig reparasjon. Men så gikk nå sålan, og så var det bare å såle opp dem. Sjølve opprinnelsa kunne en ha både to og tre år, for de vart ikke daglig brukt, for det er jo sdliki at trøndelagsveret det skifter fort fra regn til snø og omvendt.» Karl Rosten (1899-1985) fortalte at labber der sålene fikk et underlag som lagd av corlaget fra bildekk ble nesten uslitelige. Ellers kommenterte labbene slik: «I sterk kulde tror jeg nesten labbene var det beste fottøyet skogsfolk kunne ha, men de ble ofte frynsete og stygge, derav også navnet "lærvlabba"».
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo