Fløtingstømmer, levert i en elveskråning ved Vismunda, antakelig den delen av dette vassdraget som renner gjennom Biri. Dette bildet ble tatt i mai 1955, da vårvarmen kom uvanlig s...

About the object

• IdentifierSJF.1994-01989
• Avbildet stedNorge Oppland Gjøvik Mjøsa Vismunda
• Specific subject termsTømmertillegging Elv Vassdrag Strøvelte Tømmerfløting
• SubjectFløtingstømmer, levert i en elveskråning ved Vismunda, antakelig den delen av dette vassdraget som renner gjennom Biri. Dette bildet ble tatt i mai 1955, da vårvarmen kom uvanlig seint, noe som innebar at snøen lå lenge og at fløterne måtte vente lenge på høvelig vannføring for det arbeidet de skulle utføre. Fotografen som tok dette bildet har åpenbart ønsket å dokumentere hvordan tømmeret ble levert ved vassdraget. Sentralt i bildet ser vi ei såkalt strøvelte. Strøveltene besto av tette lag – floer – der stokkene lå tett inntil hverandre, parallelt med strømretningen i elva – vinkelrett på et par underlagsstokker. Der elvebrinken var smal, ble det lagt mange floer med mellomliggende strøstokker oppå hverandre. Her, hvor lendet var flatt, kunne veltene strekkes lengre bakover fra elvebredden, og det var ikke nødvendig å gjøre dem så høye. Tillegging i strøvelter gjorde stokkene lett tilgjengelige for tømmermålerne under annammingsprosessen på seinvinteren, og strøstokkene gjorde veltene luftige. Det innebar at tømmeret fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke på sin veg nedover vassdragene på sin veg mot industrianleggene i mer kystnære områder. Utislaget fra strøveltene var enkelt. Fløterne kunne bare rulle tømmeret fra floene på strøstokkene mot elvebredden ved hjelp av fløterhakene sine og håpe at flomvannet ville bære dem videre, i første omgang ned mot Vismundas utløp i Mjøsa. Til venstre i bildet ser vi tømmer som tilsynelatende bare er veltet utover elveskråningen, i noe som med litt velvilje kan kalles ei lunnevelte. I slike velter lå stokkene tett inntil hverandre, som fyrstikker i en eske. Dermed var de underste stokkene vanskelig tilgjengelige for målerne, og de fikk lite tørk. Det mest betenkelige var de stokkene som hadde rullet ut i sjølve elveløpet. Her risikerte man, hvis isen gikk før målerne hadde gjort sitt arbeid, at virket ble tatt av strømmen og endte som såkalt krabastømmer, uidentifisertbart virke som skogeieren ikke fikk betaling for. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vismunda.
• Type Photograph