Strøvelter ved Stokkeelva, ved Lønnumsbrua, i mai 1955. Fotografiet er tatt fra brua mot den ene elvebredden, der terrenget var forholdsvis flatt. Strøveltene besto av tette lag – ...

About the object

• IdentifierSJF.1994-01980
• Avbildet stedNorge Oppland Biri Snertingdalen Lønnumsbrua, Stokkeelva
• Specific subject termsElv Vassdrag Strøvelte Tømmerfløting
• Subject

  Strøvelter ved Stokkeelva, ved Lønnumsbrua, i mai 1955. Fotografiet er tatt fra brua mot den ene elvebredden, der terrenget var forholdsvis flatt. Strøveltene besto av tette lag – floer – der stokkene lå tett inntil hverandre, parallelt med strømretningen i elva – vinkelrett på et par underlagsstokker. Der elvebrinken var smal, ble det lagt mange floer med mellomliggende strøstokker oppå hverandre. Her, hvor lendet var flatt, kunne veltene strekkes lengre bakover fra elvebredden, og det var ikke nødvendig å gjøre dem så høye. Tillegging i strøvelter gjorde stokkene lett tilgjengelige for tømmermålerne under annammingsprosessen på seinvinteren, og strøstokkene gjorde veltene luftige. Det innebar at tømmeret fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke på sin veg nedover vassdragene på sin veg mot industrianleggene i mer kystnære områder. Utislaget fra strøveltene var enkelt. Fløterne kunne bare rulle tømmeret fra floene på strøstokkene mot elvebredden ved hjelp av fløterhakene sine og håpe at flomvannet ville bære dem videre, i første omgang ned mot lenseanlegget der Stokkeelva rant ut i Mjøsa.

  Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 49 470 tømmerstokker til fløting i Stokkeelva. 46 av disse stokkene nådde ikke fram til Stokke lense, og ble følgelig kategorisert som «gjenliggende», som skulle tas med under påfølgende års fløting.

• Type Photograph