100
I løpet av vinteren hadde tømmerkjørerne lagt opp virket de hadde hentet fra hogstteigene i Rindas nedslagsfelt i såkalte strøvelter i skråningen mot vassdraget. I slike velter ble stokkene lagt parallelt i floer - lag - med et par mellomliggende strøstokker, som lå vinkelrett i forhold til tømmeret i floene. Strøstokkene gjorde tømmerveltene luftige, og det innebar at tømmeret i løpet av ettervinteren og de første vårukene fikk en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at de seinere skulle synke på sin ferd nedover i fløtingsvassdragene. Strøveltene var dessuten greie å arbeide med ved utislag når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med strømretningen i vassdraget, kunne fløterne bare rulle dem med fløterhakene sine, slik at de etter hvert falt ut i vassdraget hvor oppdriften i vannet skulle bære fløtingsvirket videre i retning Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom. Dette fotografiet ble tatt i mai 1955. Dette året ble det innmeldt 44 043 tømmerstokker med et samlet volum på 7 528 kubikkmeter til fløting i Rinda.
Photo: Gjessing, Sven / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo