Fra elva Tromsa i Fåvang i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen sommeren 1958, etter at dette vassdraget i pinsehelga, tidligere på sommeren, hadde vært utsatt for en sjeldent stor reg...
Tirsdag 27. mai 1958 kunne Lillehammer-avisa «Dagningen» melde om «Stor skade på veger, åkrer og jernbanen i Gudbrandsdalen». Skadene skyldtes store regnskyll i pinsehelga, noe som ...
Tirsdag 27. mai 1958 kunne Lillehammer-avisa «Dagningen» melde om «Stor skade på veger, åkrer og jernbanen i Gudbrandsdalen». Skadene skyldtes store regnskyll i pinsehelga, noe som fikk bekker og elver som allerede var fulle av smeltevann, til å svulme opp og gå ut over sine bredder. Om forholdene i Fåvang-området, der dette fotografiet ble tatt, skriver avisa følgende:
«Bekkene flommet opp. Brannvesenet måtte rykke ut da flommen holdt på å ta våningshuset til Karsten Haugen. Det ble reddet i siste liten. Opsahl-bekken holdt på å ta grunnmuren til forsamlingshuset. Like ovenfor Kirkestuen er det brudd på riksvegen. Sætervegen til Gullhaugen ble brutt flere steder. Flere fjøs var i fare i Brekkom. En ny bru på vegen til Brekkomsæteren ble ødelagt, slik at de som skal inn på fjellet ikke kommer fram. Tromsaelva, som renner gjennom Fåvang sentrum, holdt på å ta et våningshus og kuttet et turbinrør til Tromsa Mølle.»
Tirsdag 20. januar 1959 kunne «Dagningen» rapportere om at skadene var taksert:
«Skader for kr. 246 000 under flommen i Ringebu.
73 skadetakster behandlet i kommunestyret i går.
Ringebu kommunestyre behandlet i går formannskapets forslag om kommunale tilskudd til skadeerstatning etter flomkatastrofen 28. mai 1958. Det er søkt Naturskadefondet om bidrag og kommunens andel utgjør en tredjepart av skadetaksten.
Det forelå i alt 73 skadetakster til et samlet beløp på 246 320 kroner. Dertil kommer 4 veganlegg i Imsdalen på 15 000 i alt.
Ordføreren opplyste at formannskapet har delt søkerne inn i tre grupper. Den første består av de som formannskapet har innstillet på at det gis kommunetilskudd til. Den andre er de som man foreslår at kommunen yter bidrag til under forutsetning av at de oppnår bidrag fra Naturskadefondet. Den tredje gruppen er de som på grunn av formues- og inntektsforhold ikke anbefales kommunalt bidrag.
Han trodde at når styret for Naturskadefondet skulle ta stilling til søknadene ville de bli meget nøye gransket. Og bare der hvor det virkelig trengtes ville bidrag bli ytet. Derfor var det nå umulig å si hvor store utgifter dette ville bety for kommunen. Av det samlede skadebeløp representerer skaden for Tromsa Mølle alene 75 000 kroner.
Etter en del bemerkninger ble formannskapets forslag enstemmig vedtatt.
Videre vedtokes enstemmig å dekke utgiftene, i alt kr. 2 278, til takstnemndenes behandling av sakene.»
Fra elva Tromsa i Fåvang i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen sommeren 1958, etter at dette vassdraget i pinsehelga, tidligere på sommeren, hadde vært utsatt for en sjeldent stor regnflom, som kom oppå det vassdrag der det allerede gikk mye smeltevann. Dette førte til store skader, både her oppe i elveløpet og i det nedenforliggende grendesenteret - se fanen «Opplysninger». På dette fotografiet, som er tatt i medstrøms retning - ser vi et betongstøpt lite hus med pulttak som hadde glidd ut i den bratte elveskråningen.
Topografien i Tromsas elveløp var meget kupert, og fra gammelt av ble det ikke fløtet tømmer der i det hele tatt. I 1958 var det imidlertid innmeldt 28 325 tømmerstokker til fløting i denne elva. De første stokkene ble utislått 28. mai, like etter flomkatastrofen. Med unntak av 169 stokker skal dette tømmeret ha nådd ned til Gudbrandsdalslågen.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».