Tømmervase ved brukar. visstnok i elva Nordre Osa i Åmot, som renner inn i nordenden av Osensjøen. Dette bildet er fra 1961. Fotografen har stått på brua med kameraet vendt mot det...

Nordre Osa har et nedslagsfelt på om lag 500 kvadratkilometer. Vassdraget er om lag 55 kilometer langt. I tillegg til hovedelva finnes det sidevassdrag, som Bjørbekken, Villa og Blikkåa (Blikua). Vassdraget renner gjennom store utmarksområder, og bare ved den nedre delen av Nordre Osa har det vært fastboende jord- og skogbrukere. Vannføringa veksler gjerne sterkt i ulike deler av sesongen. For å kunne økonomisere med fløtingsvannet ble det bygd en del dammer. I hovedløpet lå (ovenfra og nedover) Oskrokdammen, Illevollsæterdammen (også kalt bare Illevolldammen), Tarvdammen og Lillefløytdammen. I tillegg var det tre dammer i sideløpet Bjørbekken. Bygging av disse dammene må ha forutsatt et visst samvirke mellom skogeierne, hvis det da ikke var den statlige skogforvaltningen som sto bak. I Glomma fellesfløtingsforenings arkiver er det bevart dokumenter som tyder på at det ble avviklet skogeiermøter hvor man gjorde avtaler om fløtinga i hvert fall fra 1901 og framover. I 1906 ble det tatt et initiativ for å danne en fellesfløtingsforening for hele vassdraget. Lover for en slik organisasjon er bevart fra 1916. Det viser seg at foreningen hadde to avdelinger, en for den delen av vassdraget som rant gjennom Ytre Rendalen kommune og en for den som rant gjennom Åmot ned mot Osensjøen. Hver avdeling hadde sin fløterbas og sine fløtere. Lenge var det også slik at skogeierne i de to kommunene fikk fløtet tømmeret sitt hver for seg. Åmot-tømmeret skulle være utfløtt før rendalstømmeret kom. Det var også ulike lengderegler nord og sør for kommunegrensa. Omkring 1920 var det lov å fløte stokker som var inntil 22 halvmeter lange i «Åmot fordeling», mens lengegrensa var 18 halvmeter i «Rendalen fordeling», der elva og vannføringa var mindre. Aller øverst, ovenfor Illevollsæterdammen, ble det i 1919 sagt at Nordre Osa knapt var fløtbar. I 1930-31 oppfordret Øver Glommens fellesfløtningsforening skogeierne som hadde tømmer i skogene langs Nordre Osa til å samordne fløtinga mer, under en fløtingssjef, noe som ble etterkommet. I 1955 tilbød Glomma fellesfløtingsforening seg å overta det praktiske ansvaret for fløtinga i Nordre Osa, noe Nordre Osa fellesfløtingsforening valgte å akseptere. Da denne avtalen var gjort lanserte fløtingsinspektør Sverre Hollum fra Glomma fellesfløtingsforening planer for to damprosjekter – Tarvdammen og Illevolldammen – som antakelig skulle bygges slik at man fikk større reservoarer. For Illevolldammen var det dessuten et poeng at dammen skulle bygges så kraftig at dambrua ville tåle vekten av lastebiler og andre maskiner som ble brukt på den nye Osdalsvegen. Lastebiltransport ble et alternativ til fløting, og da avtalen mellom Nordre Osa fellesfløting og Glomma fellesfløtingsforening skulle reforhandles i 1965 ble det bestemt at tømmeret fra den øvre delen av vassdraget skulle leveres ved Tarven. Også på strekningen mellom Tarven og Osensjøen ble fløtinga gjort avhengig av at det ble innmeldt et minstekvantum på 5 500 kubikkmeter. 1970 ble siste fløtingssesong. I åra som fulgte avviklet Nordre Osa fellesfløtingsforening sine eiendommer og forpliktelser i området. Koiene ved Tarven og Illevolldammen ble overlatt til den statlige skogforvaltningen i området, og ansvaret for Illevolldammen, som også var vegbru, ble overtatt av interessentene i Osdalsvegen. Nordre Osa fellesfløtingsforening ble formelt oppløst i 1977.

Collapse text