Møte mellom tradisjonell og moderne driftsteknikk ved en skogsbilveg i Svartholtet i Elverum i mars 1976. I forgrunnen ser vi tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) bak hesten og t...

About the object

• IdentifierSJF-F.014698
• Avbildet personRasch, Johan Martin (1916 - 2009)sikker
  • Adresse,Hedmark Elverum Grønstad, Solørvegen 202, 2407 Elverum
  • ProfessionSmåbruker og tømmerkjører
  • GenderMann
  • NationalityNorge
  • DigitaltMuseumSearch in «Rasch, Johan Martin»
• Specific subject termsSkogbruk Tømmerkjøring Lastebil Kran Hest Rustning
• Subject

  Møte mellom tradisjonell og moderne driftsteknikk ved en skogsbilveg i Svartholtet i Elverum i mars 1976. I forgrunnen ser vi tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) bak hesten og tømmerrustningen som var hans hjelpemidler når han skulle kjøre tømmer fra hogstteigene i skogen fram til fløtingsvassdrag eller bilveg. Framfor Johan og hesten hans ser vi en lastebilsjåfør, som ved hjelp av ei hydraulisk kran med gripeklo løftet tømmeret Johan møysommelig hadde lagt opp ved skogsbilvegen opp på bilen. Her ser det ut til å være såkalt slipvirke - råstoff til papirindustrien - som ekspederes. Dette sortimentet ble antakelig fraktet til en terminalplass ved Glomma, der det ble kjørt gjennom en barkemaskin og slått på elva ved hjelp av en griplaster, slik at elva kunne bære det videre mot industrien i Østfold.

  Tømmerkjøreren Johan Rasch vokste opp på småbruket Grønstad, like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Jordvegen på bruket var ikke stor nok til å forsørge en voksende familie, så faren Oskar arbeidet som tømmerkjører vinterstid og som fløter i Glomma gjennom deler av sommersesongen. Etter vanlig folkeskole gikk Johan snekkerskole, men alt i 1930, snaut 16 år gammel begynte han i skogen, stundom var det hogst med svans, øks, barkespade og bor som arbeidsredskaper, men det hendte også at Johan og andre unggutter ble satt til å dra tømmer andre hadde hogd fram til de lunnarvegene tømmerkjørerne hadde opparbeidet i terrenget. I sommersesongen var han fra 1934 og framover blant de fløterne som hadde ansvaret for tømmeret i Glomma på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen i Elverum. Arbeidslivet ble etter hvert avbrutt av militærtjeneste og befalsskoleutdanning. Så kom krigen. I 1940 ble Norge okkupert av Tyskland, og Elverum ble krigssone, for okkupantene fikk snart rede på at kongen og stortingsrepresentantene hadde flyktet dit. Dermed ble kommunesenteret og militærleiren på Terningmoen bombemål. Johan Raschs far, Oskar Rasch ble et av ofrene da Terningmoen ble bombet den 11. april 1940. Akkurat da befant Johan seg i Østfold, hvor han ledet en liten tropp med soldater som skulle møte okkupasjonsstyrkene ved ei bru. Etter hvert måtte de gi tapt for overmakta og komme seg over svenskegrensa, hvor de norske soldatene ble internert i Falun. Først utpå høsten fikk Johan og kameratene hans vende tilbake til Norge, etter å ha underskrevet på at de skulle avstå fra videre militær motstand. Da hadde Johan, via en kjenning som kom fra Norge, fått vite hvilken tragedie som hadde rammet familien. Han vendte tilbake til Elverum, hvor han overtok gardsbruket og det økonomiske hovedansvaret for familien. Johan ble han småbruker, tømmerkjører og tømmerfløter, som faren hadde vært. Løftet han hadde gitt om å gi opp kampen mot okkupantene brøt han som aktør i hjemmefronten. På sine eldre dager kunne Johan fortelle at han etter krigen kunne fått en militær karriere, men Johan var fornøyde med det livet han hadde, på småbruket, i skogen og ved fløtingsvassdraget. Han var yrkesaktiv fram til 1983, da han nådde pensjonsalderen. 53 sesonger med mye tungarbeid hadde satt sine spor. Johan plagdes mye med ryggsmerter på sine eldre dager. Men han mintes arbeidslivet og naturopplevelser fra skog og vassdrag med glede. I 1976, da dette fotografiet ble tatt, var mekaniseringa i skogbruket kommet langt. De fleste av Johans kolleger hadde gitt opp hesten og arbeidet i stedet med traktor og vinsj. Enkelte hadde til og med investert i rammestyrt lassbærer med kran. «Døm sitt bære å spelle piano nå», sa Johan på sine eldre dager, og refererte til at mye ble gjort ved å trykke på knapper fra et sete på en maskin. Men Johan var på ingen måte noen ureflektert tradisjonalist som arbeidet på gammel vane. Han visste bedre enn de fleste hvordan det var å arbeide på akkord i arbeidsmiljøer der naturen satte rammer for når oppgavene kunne løses og hvordan de kunne løses. De samtalene han hadde med konservatoren på Norsk Skogbruksmuseum på sine eldre dager vitnet absolutt om en mann som hadde et observant og reflektert forhold til sitt virke som skogsarbeider, tømmerkjører og fløter, men strategiene han la opp for arbeidet var alltid tuftet på erfaringsbasert innsikt.

  Ref. Pål Hagelund

• Type Photograph