Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» eller «tømmerterminal» på Glomstadmora, på østsida av Glomma i Åsta-grenda i Åmot kommune i Hedmark. Her ser vi en tømmerhaug i elveløpet, sannsynligvis en opphopning av fløtingsvirke som har oppstått fordi man har slått uti for mye på en gang. Utislaget ble gjort med rammestyrte anleggsmaskiner som hadde ei kraftig klo i fronten - griplastere. Disse maskinene hadde stor lastekapasitet. Dette fotografiet er tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Dette året var Glomstadmora det nordligste utislagsstedet. I 1985 ble det levert cirka 10 000 fastkubikkmeter cellulosetømmer til denne terminalen. Da fløtinga startet i begynnelsen av juni var det seks-sju mann og fire hjullastere i aktivitet på Glomstadmora. Hver hjullaster ekspederte cirka 500 kubikkmeter med tømmer per dag. Det tok altså cirka fem dager å tømme denne vassdragsterminalen for tømmer. Når det var gjort, ble mannskaper og maskiner flyttet nedover i vassdraget. De neste terminalene lå ved Strandfossen og Grindalsvelta i Elverum. Vassdragsterminalene var store, bulldoserplanerte tømmeropplagsplasser der fløtingsvirke ble levert med lastebiler gjennom driftssesongen i vinterhalvåret. De store virkesvolumene som ble levert ved hver av disse terminalene åpnet for mekanisering av barkinga og for maskinelt utislag når fløtingssesongen startet. Disse anleggene oppsto som en konsekvens av at det ble bygd et vidgreinet nett av skogsbilveger i de første to-tre tiåra etter 2. verdenskrig. Det viste seg at det ble billigere å hente fløtingsvirket med lastebiler fra ved disse vegene enn å organisere det arbeidet som måtte til for å transportere det med det rennende elvevannet. Terminalene ved hovedvassdragene ble altså bygd da fløtingsaktiviteten i mange av de over 100 mer eller mindre vanskelig fløtbare sideelvene ble avviklet i 1960-åra. Det var de regionale fløtingsinspektørene som gjorde avtaler med transportører som kjørte fløtingsvirket fra velter langs skogsbilvegene til hovedvassdraget. Vassdragsterminalene ble anlagt av Glomma fellesfløtingsforening i samarbeid med Glommens Tømmermaaling. Fellesfløtingsforeningen tok vanligvis 75 prosent av opparbeidings- og vedlikeholdskostnadene, og betalte naturligvis for det maskinelt utstyr og arbeidskraft på vassdragsterminalene. Også for tømmermålerne innebar lastebilleveransene av tømmer ved vassdragsterminalene effektiviseringsmuligheter. Ettersom det stort sett var «slipvirke» - cellulosevirke med lavere verdi enn «sagtømmeret» som skulle bli skurlast – som ble fløtet fra terminalene, tillot de seg å foreta lassmålinger i stedet for å måle hver enkelt stokk. Ifølge et kart Glomma fellesfløtingsforening fikk utarbeidet på den tida dette fotografiet ble tatt hadde organisasjonen 46 terminalplasser ovenfor Glommas møte med Vorma på Øvre Romerike.