Skule Waksviks skulptur av diende rådyrkalv (Capreolus capreolus) framfor det nye fasadepartiet som sto ferdig på østsida av Norsk Skogbruksmuseum sommeren 1991. Dette fotografiet ble tatt høsten 2022, altså etter at rådyrskulpturen hadde stått drøyt 31 år på dette stedet. Dyrefigurene er støpt i bronse, på ei forholdsvis plan sokkelplate. Opprinnelig var det en smal hellegang som førte fra det asfalterte vegarealet framfor museumsbygningen inn mot skulpturen, som sto på et lite plenareal. Skulpturen hadde imidlertid tiltrekningskraft, især på de yngste museumsgjestene, og slitasjen på plenen ble for stor. Derfor ble det etter hvert lagt heller rundt rådyrfigurene. Blankslittte flater, både på sokkelplata og på ryggene av de to rådyra, vitner om at mange barn har hatt glede av nærkontakt. Dyrefigurene har noenlunde naturlig størrelse. Skule Waksvik lot museet låne denne skulpturen, som den gangen var verdsatt til 90 000 kroner. Skogsjef Knut Torp mobiliserte skogeiere i kommunene Elveru, Åmot og Stor-Elvdal til et spleiselag, med Erik Toft, Jo Petter Grindstad og Ludvig Grundt som kontaktpersoner i de nevnte kommunene. Mange bidro, så museet fikk mesteparten av kjøpesummen. Billedhoggeren Skule Waksvik (1927-20918) ble født i Strinda (som seinere er blitt en del av Trondheim kommune). Han viste tidlig interesse for å forme gjenstander i tre, plastilling og leire, og fikk etter hvert litt veiledning av skulptøren Oscar Lynnum, som var en venn av Waksviks far. Som 20-åring begynte Waksvik på Kunstskolen i Trondheim, der Odd Hilt og Kristofer Leidal ble lærerne hans. De gav ham god skolering i aktmodellering. Med denne ballasten ble han student ved Statens Kunstakademi, der Per Palle Storm og Per Hurum underviste skulptørene. Waksvik fikk et faglig gjennombrudd med en sjøløveskulptur, som ble vist på Høstutstilingen, innkjøpt av Nasjonalmuseet og utstilt utenfor museumsbygningen. Han hadde et nært samarbeid med A/S Selvaagbygg, som kjøpte Waksvik-skulpturer til mange av sine boligfelt. Mange norske byer og tettsteder har Waksvik-skulpturer i sine parker. Det ble mange naturalistiske dyrefigurer, og kunstneren uttalte at det var et mål med disse arbeidene å bidra til at moderne bymennesker skulle opprettholde en kontakt med og bevissthet om naturen. Bidragsyterne var: Fra Elverum: Folke Floden, Martinus Sandbæk, Eli Dørum, Erik Toft, Halfdan Brevig jr., Engebret Grindalen, Gunnar Øxseth, Petter Møystad, Jon Smitt-Amundsen, Anne Birthe Aakrann Eek, Jens Berger, Terje S. Bachke og Skavhaugen gårds legat. Fra Åmot: Tertit og O. J. Hørstad, Jo Petter og Toril Grindstad, Jahn Kiønig, Kirsti Marit Mykleby, Paal Nergaard, Ola Dieset, Einar Gjems, Tore E. Skramstad, Peter Ingar Mæhlen, Lise Sjølie, Marit Kilde, Knut Arne Nordstrøm, Tor Erik Storholm, Olav Sjølie, Reidar og Sigmund Nergård, Else Berit Eggen, Erik Kulussveen, Åse og Per Sjølie, Torgeir Sjølie og A/S Skogsdrift. Fra Stor-Elvdal: Embret Brænd, Niels Th. Burchardt, Thomas Burchardt, Ludvig Grundt, Harald Hegnar, Anders Kiær, Erich Mathiesen, Haaken G. A. Mathiesen, Berger Messelt, Thorer Ruud, Olav Sverre, Åse og Embret Strand, Adolf Strand, Anne M. Skinstad, Anita Krogs skoger, Borregaard skoger, Stor-Elvdal kommuneskoger og Sollia fjellstyre.