Blinkeøks, fotografert ved et blinkebless i en furustamme. Dette redskapet ble brukt når skogeieren eller eventuelt driftsfullmektigen hans, i offentlig skog skogforvaltere og herredsskogmestere, skulle bestemme hvilke trær som skulle avvirkes. Dette ble gjort med utgangspunkt i vurderinger av enkelttrærnes omsetningsverdi og fristillingseffekter som ville komme gjenstående trær til gode etter felling. Ved blednings- og tynningshogster var det vanlig å hogge bless i brysthøyde, godt synlig også om det kom en snørik vinter, og kontrollmerker i rotsona. Dette ble gjort ved hjelp av forholdsvis små, tveeggete økser. På den ene sida var det et vanlig, plant økseblad som ble brukt til å hogge løs barkstrimler med. Deretter vendte man redskapet 180 grader i handa og slo et profilert merke inn den blottlagte yteveden på treet som skulle felles. Merkeprofilene på disse øksene var unike signaturer – eierne av de fleste større skogeiendommer hadde sin spesielle øks. Modellen på fotografiet var et produkt fra Knudsen-smia i Mjøndalen i Buskerud.