Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen fotografert mens han trakk et garn på fra et hull i isen. Han hadde trukket gult regntøy over...
Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen fotografert mens han trakk et garn på fra et hull i isen. Han hadde trukket gult regntøy over ...
Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen fotografert mens han trakk et garn på fra et hull i isen. Han hadde trukket gult regntøy over vinterklærne, og hadde ørelapplue på hodet og røde gummihansker på hendene. Ved sida av garnfiskeren (ved venstre bildekant) sto en skikjelke med ei trekasse til fangsten og til øksa som ble brukt til å hakke is med. Dette bildet ble tatt i midten av november 1972. Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.
Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen fotografert mens han trakk et garn på fra et hull i isen. Han hadde trukket gult regntøy over vinterklærne, og hadde ørelapplue på hodet og røde gummihansker på hendene. Ved sida av garnfiskeren (ved venstre bildekant) sto en skikjelke med ei trekasse til fangsten og til øksa som ble brukt til å hakke is med. Dette bildet ble tatt i midten av november 1972.
Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».