Photo: Fossum, Tore / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Tønner med røye og sik på innlandsfiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen klargjøres for transport til Øvre Rendalen. Fotografiet er tatt i 1965. Hovedfiskeriene i denne innsjøen var...

Torsdag 10. august 1989 skrev journalisten Dagfinn Grønoset (1920-2008) følgende minneord om Haagen Hangaard (1899-1989) i avisa Østlendingen: «Sølensjø kongen er død Den siste Sø ...

Torsdag 10. august 1989 skrev journalisten Dagfinn Grønoset (1920-2008) følgende minneord om Haagen Hangaard (1899-1989) i avisa Østlendingen:

«Sølensjø kongen er død
Den siste Sølensjøkongen har forlatt riket sitt – Haagen Hangaard er død, snaut 90 år gammel. Og august-vemodet har lagt seg over sjøen og vidda der han styrte sin båt og tok trygge steg langsmed fjellsidene.

Haagen Hangaard var bare 13 år gammel første gangen han diltet bak bestefaren og hesten østover mot Sølensjøen. Der møtte han barndommens store eventyr: Fiskevollen med tømmergrå hus og grønne, torvtekte tak. Husklyngene lå som en sagaborg ved sjøkanten, bølgene slo og skvaldret mot glatte steiner og Rendalssølen stakk storkuggen opp i himmelhemsen. Fra dette øyeblikket solgte unge Haagen sjela til Sølensjøen, han var bergtatt livet ut.

Haagen Hangaard var notbas i over 50 år. Kunsten lærte han av Sølensjøens første konge, den sagnomsuste Reodor Wardenær, og sammen med sine egne erfaringer, var det knapt noen som mestret Sølensjøfisket bedre enn ham. Han hadde det beste kjennskap til historien om Sølensjøen og vernet om tradisjoner og kulturstoff. Gjennnom sin dyktighet og innsikt var han selvskreven arving til «tronen» da hans forgjenger gikk bort.

Den siste Sølensjøkongen hadde hovedsakelig sin residens sør i sjøen, i Skjærbua. Der var det mer stille end «nordpå vollen», der fulgte han mer med i naturens gang og rytme, der fikk han med seg dønninger og vinddrag. Dit kom han i godt driv i 70-80 år, så tidlig som mulig, for å få med seg vårspellet på vidda, følge fugletrekk og hekking, og kjenne en lykkelig uro før første notkast.

I riket ved Sølensjøen var regnfrakk og sydvest, busserull og østerdalslue Haagen Hangaards kongeklær. Han ruvde i båten, i storm og bråkast, i solbris og blankt. Den som så høstværet piske innover ham ved sjøkanten, vet noe om standhaftighet og styrke. Og den som fikk oppleve ham med nykokt sik og svart kaffe ved åra i Skjærbua, har møtt Jacob Breda Bulls skikkelser så nært at de var til å handhilse på. Sølensjøkongen hadde møtt dem – han hadde jo danset etter fela hans Puss-Jo og gått på sko han laget. Han pratet ofte om jakt og fiske når han møtte Johan Dilt med elghunden på bygdeveien. Men den Haagen Hangaard så mest opp til var «Viddens herre», eneboeren Peder Halstensen inne i Misterdalen. Der var hans rike og liv, dit inn dro han alltid med glede. Der var han sterk.

Sølensjøkongen Haagen Hangaard var glad og sterk i sitt kongerike sør ved Skjærbua. Nå er båten dratt opp og garnene henger tomme og tause. En livet i naturen går videre, og minnene om Sølensjøkongen er med i den evige rundgangen.»

About the object

Identifier SJF-F.014486
Avbildet person Hangaard, Haagen (1899 - 1989) sikker
- Adresse, Norge Hedmark Øvre Rendal Bergset Enkegarden [Enkesetet, Nord-Berge] gnr/bnr 43/15
- Adresse, Norge Hedmark Rendalen Øvre Rendal Sølensjøen Fiskevollen
- Profession Gardbruker, fisker
- Gender Mann
- DigitaltMuseum Search in «Hangaard, Haagen»
Avbildet sted Norge Hedmark Rendalen Øvre Rendal Sølensjøen Fiskevollen sikker
Specific subject terms Fiske Innlandsfiske Ferskvannsfiske Innlandsfiskevær Sølensjøfisket Salting Konservering Tønne Tønner
Subject
Tønner med røye og sik på innlandsfiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen klargjøres for transport til Øvre Rendalen. Fotografiet er tatt i 1965. Hovedfiskeriene i denne innsjøen var avgrenset til to sesonger – et sommerfiske som startet ved St. Hanstider og pågikk fram til midten av juli, og et høstfiske i gytetida for sølensjørøya, fra midten av september til midten av oktober. Fisken som ble fanget i disse avgrensete sesongene skulle ivaretas slik at fiskerne og deres hushold hadde glede av den gjennom året for øvrig – både i eget konsum og som salgsvare. Ettersom Sølensjøen ligger langt fra bygda og lenge manglet vegforbindelse, var fiskerne avhengige av å konservere fisken på stedet – det vil si ved buene sør i sjøen eller på Fiskevollen i nordvest. De to dominerende konserveringsteknikkene som ble brukt var salting og raking. Fram til 1930-åra ble størstedelen av fangstene saltet i tretønner, som på dette bildet. Tønnene kunne ha ulike formater – åttinger, kvartiler, halvtønner og heltønner, ofte gjenbrukte sildetønner. Fisken ble lagt lagvis, med raust med salt imellom. Etter hvert fikk rakfisk status som festmat, og i løpet av 1930- og 40-åra oppdaget Sølensjø-fiskerne at slik fisk var vel så godt betalt som saltfisk. Derfor begynte de på «rake» fisken i salt- og sukkerlake i stedet. Også dette ble i begynnelsen gjort i tretønner, men fra 1960-åra tok plastemballasjen gradvis over. Vi ser ikke utenpå tønnene om de inneholder saltet eller raket fisk, men i 1965 utgjorde rakfisk størstedelen av salgsvolumet.

Mannen er Haagen Hangaard, som i etterkrigsåra ble kalt «Sølensjøkongen» fordi han i denne perioden var den mest aktive fiskeren blant lotteierne på Sølensjøen. Fotografiet er tatt utenfor kjellen hans (ei redskapsbu), som lå på en bakkekam med utsikt ned mot sjøen og den vesle tangen hvor Grøtbua ligger (jfr. bygningen som skimtes bak hushjørnet i forgrunnen).
Type Photograph