Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I forgrunnen ser vi en fløterbåt som Einar Liberg (til venstre) og Ole K. Rømoen holdt rolig i elvestrømmen ved å presse o...
Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I forgrunnen ser vi en fløterbåt som Einar Liberg (til venstre) og Ole K. Rømoen holdt rolig i elvestrømmen ved å presse o ...
Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I forgrunnen ser vi en fløterbåt som Einar Liberg (til venstre) og Ole K. Rømoen holdt rolig i elvestrømmen ved å presse overendene av hakeskaftene sine ned mot botnen, mens den yngre arbeidskameraten Bjørn Graff forsøkte å løsne stokker som hadde satt seg fast like ved båten ved hjelp av en langskaftet fløterhake. Bak båten skimter vi en lang, smal tømmervase der strømmen i elva hadde presset stokkene sammen, slik at de sprikte i mange retninger. Her skimter vi en ung fløter med hake (muligens Jan Jensen, som seinere har tatt navnet Jan Nordvålen) på veg nedover for å løsne tømmeret. Langs elvebredden vokste det lauvskog, bakenfor raget eldre gran- og furutrær betydelig høyere.I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk. Tømmerfløtere.
Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I forgrunnen ser vi en fløterbåt som Einar Liberg (til venstre) og Ole K. Rømoen holdt rolig i elvestrømmen ved å presse overendene av hakeskaftene sine ned mot botnen, mens den yngre arbeidskameraten Bjørn Graff forsøkte å løsne stokker som hadde satt seg fast like ved båten ved hjelp av en langskaftet fløterhake. Bak båten skimter vi en lang, smal tømmervase der strømmen i elva hadde presset stokkene sammen, slik at de sprikte i mange retninger. Her skimter vi en ung fløter med hake (muligens Jan Jensen, som seinere har tatt navnet Jan Nordvålen) på veg nedover for å løsne tømmeret. Langs elvebredden vokste det lauvskog, bakenfor raget eldre gran- og furutrær betydelig høyere.
I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk. Tømmerfløtere.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».