Edelgrantre (Abies alba) plantet på Meheia i Sandsvær (Buskerud) på midten av 1700-tallet, fotografert på på første halvdel av 1900-tallet, altså på et tidspunkt da treet var mellom 150 og 200 år gammelt. Treet skal være plantet i etter at det såkalte generalforstamtet ble etablert med hovedsete på Kongsberg. Det første forsøket på å etablere en statlig skogadministrasjon, det eldre generalforstamt, ble gjort i 1739. Etaten besto av bortimot 30 «holzførstere» under ledelse av de tyke brødrene Johan Georg og Franz Phillip von Langen fra den tyske delstaten Braunschweig. Holzførsterne var skogekspeterter som skulle bidra til mer langsiktig skogforvaltning, blant annet ved å føre tilsyn med skogbehandling, sagbruksdrift og trelasthandel. Det inngikk også i oppdraget å forsøke å reetablere skog på snauhogde arealer, som det var en del av i nærmiljøene omkring gruveforetakene som hadde et enormt forbruk av energivirke. Det var antakelig i denne sammenhengen det ble gjort forsøk med dette treslaget, som holzførsterene kjente fra Sentral-Europa, der det vokste edelgran i fjelltraktene i Karpatene, Alpene og Pyrineene. Det eldre generalforstamt var i virksoimhet fra 1739 til 1746. I 1760 ble det organisert et nytt generalforstamt, det yngre, som virket fram til 1771. Det har vært vanlig å knytte edelgranforekomstene på Meheia til den første av disse periodene, uten at museet kjenner til om trærnes alder ble dokumentert ved undersøkelse av årringstrukturene.