SubjectBildemontasje med portretter av elever og lærere fra 1918-1919-kullet fra Steinkjer skogskole. Montasjen består av 25 ovale portretter og et lite eksteriørbilde av skogskolen, omrammet av ei ramme med bladornamenter. Nederst finner vi teksten «SKOGSKOLE 1918-19». De portretterte personene er alle menn. Portrettene er påført navn, på skrå nederst på de ovale bildeflatene. Et portrett er noe større enn de øvrige. Det befinner seg øverst til høyre og viser hovedlæreren, Haakon Lie. De andre portrettene er merket med navnene Sommerschild, Meidell, Krag Brynildsen, Schøyen, E. Berg, G. Moe, P. Skarland, S. Amundsen, A. Hundlo, H. Fuglaas, E. Torsmo, R. Dammann, J. Høye, E. Mork, E. Voldset, E. Amdahl, J. Kiland, S. Saug, K. Grong, S. Kjøblie, B. Bøgset, A. Sveaas, O. Strand og H. Segtnan.
Det var 62 søkere til skogskoleutdanninga i Steinkjer i 1918. Det var bare plass til 24 av dem. Av disse hadde to fullverdig artium, to andre hadde enkelte artiumsfag og fire hadde middelskole. De øvrige hadde bakgrunn fra folkehøgskoler, landbruksskoler og handelsskoler. Samtlige møtte ved skoleårets start i begynnelsen av mai, tre døgn etter at Agnar Barth (1871-1948) hadde avsluttet sitt arbeid ved skogskolen i Steinkjer for å bli skogforvalter på Hedmarken. Det var telemarkingen Haakon Lie (1884-1970) som overtok embetet med Bjarne Krag Brynildsen (1887-1975) som assistent. I startfasen ble det ikke mye assistanse fra Brynildsens side, for han måtte først ha permisjon fordi ha ble innkalt til militærøvelse, deretter fordi han ble sjuk. De første månedene var det derfor et par av skogskolens tidligere eiere som ble assistenter. Disse er ikke med på bildemontasjen. Det er derimot offiseren Sommershild, som underviste i norsk og regning. Disse fagene ble viet mye tid, for de fleste av elevene hadde relativt begrenset teoretisk kompetanse, og etter endt skogskole skulle de kunne forvalte skoglig virksomhet der skriftlig rapportering og regnskapsførsel var viktoge rutiner. Ellers sto blant annet fysikk, kjemi, geologi, botanikk på timeplanen. Elevene lærte også litt skogrelatert jus. Skogskjøtsel var et meget sentralt fag, supplert med noe undervisning i skogtaksasjon og skognytting. Mesteparten av den praktiske undervisninga foregikk i barmarksesongen mens mer teoretisk orientert klasseromsundervising var lagt til vintermånedene. Skoleåret ble vanskelig, for nettopp i 1918 ble Norge rammet av en alvorlig influensaepidemi, spanskesjuken. Det aggressive viruset fikk rammet skoilemiljøet hardt. Høsten 1918 var 21 av de 24 elevene sjuke. To av dem døde og for en tredje elev ble så langvarig sjuk at han måtte gikk opp skolegangen. Skolen ble holdt stengt en periode, dels fordi så mange av elevene var sjuke og dels fordi distriktslegen beordret desinfisering av undervisningslokalene. Tapt undervisningstid ble forsøkt gjenvunndet ved kveldsundervisning, men lærerne erfarte at det var grenser for hvor mye lærestoff elevene var i stand til å fordøye i løpet av en dag. Følgelig fikk ikke 1918-19-kullet riktig alle de 960 undervisningstimene de skulle hatt. To av de gjenværende elevene strøk til eksamen. De to som gjorde det best var John Kiland (1898-1922) fra Fyresdal i Telemark og Elias Mork (1897-1974) fra Namdalen i Nord-Trøndelag. Førstnevnte døde dessverre ung, sistnevnte ble en profilert skogforsker med professorstatus i Det norske skogforsøksvesen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».