Portrett av trekkspilleren Johan Elsmo (1890-1941) fra Jømna i Elverum. Fotografiet er tatt i hans yngre år. Elsmo satt på en pinnestol i et fotostudio, kledd i rutete dess med kvi...

I 1988-årgangen av Elverum historielags årbok «Alfarheim» skrev Arne Lindmoen en artikkel med tittelen «Musikktradisjoner i Søndre Elverum». Her fikk Johan Elsmo følgende omtale:

«Johan Elsmo, tjueårenes popstjerne
Vi hører ofte om musikkens mestre, og blant dem kan vi trygt regne Johan Elsmo, som kommer fra den vesle grenda Jømna. Han var født 19.09.1890, og var sønn av Serine og Emil Elsmo.

Faren var musikalsk og spilte trekkspill, og dermed var skjebnen for Johan beseglet. Som seksåring fikk Johan sitt første trekkspill, en enrader, som han øvde på sammen med sin far. Nå var ikke enraderen noe godt spill å øve på, men unggutten lærte raskt, og etter at han kunne spille sin første melodi, var det at Johan virkelig fikk blod på tann. Foruten å ha sin far som læremester, var også Severin Jevnager og Daniel Sæter med og overførte musikalske egenskaper til den unge og begavede unggutten. Johan ble elev av Severin Jevnager, og det var av han Johan lærte noter som senere skulle få en stor betydning for hans videre utvikling som trekkspiller. Han ble en av de første i Norden som kunne spille trekkspill etter noter.

Johan på sin side, tok godt vare på det han lærte, og med de usedvanlig gode egenskapene han var tildelt som utøver på trekkspill, måtte en slik personlighet nå langt. Som lønn for strevet ble han norgesmester på Hamar i 1911. Hvilken type musikk eller hva som var konkurransemusikken vites ikke, men når han senere var ute og turnerte, var det ofte musikkverker som «Dikter og bonde», «Lett kavaleri», «Barberen i Sevilla» og «Negrenes drøm» som sto på programmet.

Etter å ha blitt norgesmester ble det mye representasjon og turnering. Det var ikke bestandig enkelt å forflytte seg fra sted til sted når en skulle turnere i Østerdalen, Gudbrandsdalen, på Vestlandet og i Trøndelag. Det var heller ikke noe levebrød alltid å være på farten, enten til fots med trekkspillet på ryggen eller med hesteskyss og sykkel. Johan, som var god til å fortelle, kunne sitte timevis å berette fra sine mange og lange turer.

En gang gikk turen fra Trondheim med hest over fjellet. Det var skysstasjoner den gangen. Johan var i tjueårene og ugift. Turen gikk gjennom Melhus, Rennebu, Oppdal, Drivdalen og Hjerkinn. Hele veien ble det bytte av skysshester, gamle, utslitte fjordinger. En annen gang når Johan hadde spilleoppdrag i Melhus i Trøndelag, gikk han trøstig i veg med trekkspillet fra Jømna. Et godt stykke på veien møtte han en enslig sjel. Utslitt som han var av å bære det tunge spillet, spurte han etter en skysstasjon hvor han kunne overnatte. Å, det var nå ikke så langt av gårde, ble han fortalt, men først flere timer senere var han framme. Så avstander den gang var et temmelig tøyelig begrep.

Johan Elsmo turnerte mye alene. Han ville ha med seg sin læremester Severin Jevnager, men Jevnager ville først ikke være med, da han hadde liten tro på tiltaket. Til slutt lot han seg overtale, og stor var vel Jevnagers forundring da Elsmo delte honoraret med ham, for så mye penger hadde ikke Jevnager drømt om i så trange tider.

Andre som turnerte med Johan Elsmo var brødrene Gisle og Jostein Sæter. Gisle trakterte klarinett i hornmusikken, mens han på turnéene med Elsmo benyttet fela. Jostein Sæter var nok den som spilte og turnerte lengst sammen med Elsmo.

Det må og nemnes at Elsmo og Ottar E. Akre konserterte sammen i 1919. Severin Jevnaker skrev duetter for to trekkspill til disse to. Tross all representasjon og opptredener fikk Johan tid til å ta imot elever. Noe han også holdt på med en tid etter at han sluttet med offentlige opptredener. En av disse som fikk lære Elsmos og Jevnagers musikk, og som ved flere anledninger var med på flere offentlige opptredener, var hans nære venn og kamerat, Per Østby.

I 1928 sluttet Johan Elsmo å holde offentlige konserter, siden ble det bare mindre opptredener på småfester og i muntre lag.
Allerede i 1908-1909 spilte Elsmo inn sine første grammofonplater for Odeon-selskapet. Han spilte inn «stenkaker» som surret og gikk på alle datidens sveivegrammofoner i hele Norden. I sine glansdager hadde han forbindelse med fem forskjellige grammofonselskaper, og spilte også inn på såkalte «patteplater». På disse platene ble stiften plassert innerst og spilte ut. Det ble gjort flere opptak under første verdenskrig. De ble regnet for å være noe av det beste som var laget til da. Disse opptakene gikk tapt under torpedering i Nordsjøen.
Like etter første verdenskrig var det dårlige tider, og i noen år var Johan politikonstabel i Oslo. Dette var et yrke som ikke passet ham; hjemlengselen ble for stor.

Noen stor produksjon av komposisjoner etterlot ikke Johan Elsmo seg. Han var altfor beskjeden og tilbakeholden, og dertil hemmet av selvkritikk. Hvor mange komposisjoner han egentlig etterlot seg vet vi ikke, men både 20 og 30 er nevnt. Ved flere anledninger har det blitt gjort forsøk på å samle alle hans komposisjoner, samt andre noter han etterlot seg, uten at dette har lykkes helt ut. Det er bare en mindre del det har lykkes å samle.

Det er noe særpreget over hans musikk, både når det gjelder melodiføring, akkompagnement og rytme. Han hadde sin egen måte å spille på, og et eget drag på det han framførte. Bakom dette lå noe som ikke kan forklares, en følelse som kommer fra hjertet og som må være medfødt. Han var også en ynder av folkevisetoner og klassisk musikk. I særdeleshet beundret han Mozarts musikk.

Likevel var det hele tida noe mer som lå i underbevisstheten, nemlig det å få komme ut i Guds frie natur sammen med jakt- og fiskekamerater. Og det var vel spesielt til Kynndalen og Kynnsjøene, samt Sølensjøen i Rendalen som var perlene. Det var her, i koia eller rundt kaffevarmen han virkelig fant tilbake til sitt rette jeg, med sin lune humor og sin gode fortellerkunst. Det har han også gitt uttryklk for i sin komposisjon «Sølensjøsangen» med tekst av Ludvig Øvrebø.
Johan Elsmo døde 28.08.1971, men minnene om hans musikk vil fortsatt leve.»

Collapse text