History
-
Tukthuset ble bygget på grunnen til det gamle verkshuset, som var et tilholdssted for hjemløse kvinner. Fra siste halvdel av 1700-tallet ble Tukthuset i større grad en ren straffeanstalt for løsgjengere, både kvinner og menn. Fra 1885 gikk Tukthuset under navnet Trondhjems Straffeanstalt, og i perioden 1909 til 1920 fungerte det som Trondhjems landsfængsel. (Wikipedia)
Avbildede personer: T. Høston, J. Strand M. Nilsen, W. Kristiansen W. Schaffer, J. Nilsen M. Tessem, O. Olsen, A. Rogstad, O. Grønli, A. Lie, J. Chlausen, A. Winsnes, S. Martinsen, E. Kulvik, M. Berg, O. Aune, O. Soknes, A. Andersen, F. Malthe, A. Hauge, P. Bye, P. O. Reppe, Søgaard
Produksjon: 1917
- FotografSchrøder
- History
Mot bakgården i Nordre gate 6 hadde Alf Schrøder i 1907 overtatt et fotoatelier. Han startet med to ansatte på 64 kvadratmeter gulvflate. Atelieret lå i rommene bak butikken i Nordre gate, mot Stiftsgårdsparken. Den tidligere eieren, Ludvig Bach, klarte ikke å få endene til å møtes. Dermed fikk den 27-årige Alf overta. Han hadde da arbeidet hos Bach siden han var 16 år.
Særlig skodde Schrøder seg godt på fotograferingen av brudepar. Drosjesjåførene fikk ”provisjon” på først én siden to kroner for hvert brudepar som ble kjørt til Fotograf Schrøder. En nyttårsettermiddag på slutten av 1940-tallet tok Fotograf Schrøder imot bestillinger fra 42 brudepar, fordelt på fire atelierer. Virksomheten blomstret.
Schrøder var i norsk sammenheng et fotoimperium, med tyngdepunkt nord for Dovre, men med kunder over hele Norge, som mange av bNs lesere vil kjenne til. Kodak Instamatic-kameraene revolusjonerte fotografiets rolle i samfunnet og gjorde fotografering så enkelt og tilgjengelig at ”selv mor kunne klare det”. Kameraet omveltet også den rolle fotolaboratoriene fikk på 1960-talet og videre utover 1970-tallet. Schrøder hadde fram til 1970-tallet hatt butikk, fotolaboratorier og studio samlet i gården i Nordre gate 6. Raskt veltet det inn med postsekker fylt med filmer til fremkalling, og lokalene og plassen ble for liten. Veksten skjedde så fort og voldsomt at det sprengte alle rammer. Da besluttet Schrøder å industrialisere fotolaboratoriet. Et nybygg på nær 5000 kvadratmeter ble reist i Fossegrenda. Det sto ferdig i 1973.
- Det tvang seg fram, da som nå kom de store endringene som følge av den teknologiske utviklingen, ja det var en omveltning større enn den vi har fått med den digitale revolusjonen. Vi kunne effektivisere og rasjonalisere.
Utviklingen med at kameraer lynraskt ble allemannseie gjorde det nødvendig med en betydelig satsing for å henge med.
- Jeg minnes at Eilif Schrøder fleipet med at om vi mislyktes kunne vi jo alltids kunne gjøre om industrihallen i Fossegrenda til ishall. Nå fikk han jo på en måte rett, selv om det ikke var mulig å forutse hva som skulle komme til å totalt forandre fotobransjen, forteller Arne Rian.
Industrilokalet i Fossegrenda er for lengst solgt. Det ble gocart- bane. Men det var ikke den digitale tid som var årsaken til at de store fotolaboratoriene ble nedlagt. Det var framveksten av minilaboratorier, bedre fremkallings- og kopieringsprosesser i stadig fysisk mindre maskiner og med stadig færre og bedre kjemikalier som til slutt tok knekken på dem. Lenge holdt likevel storlaboratoriene hjulene i gang, takket være postordresalget.
- Våre kunder var et landsdekkende nettverk av flere hundre selvstendige fotoforretninger som brukte vårt industrilaboratorium, og som sendte sine filmer til oss. Dertil kom naturligvis våre mange som drev som selvstendige fotografer, men de fleste kundene var forhandlerne. Da de selv installerte laboratorier i butikken forsvant fort kundemassen, forteller Rian.
- Vi hadde hatt rundt 80 prosent av vår omsetning på 20 av våre største kunder, og idet de forsvant og produserte bildene for egen maskin, ja så forsvant også vår inntjening. Vi måtte tenke nytt – igjen, sier Rian.
Kilde: http://www.byavisa.no/bolig/artikler.php?artid=1986
- Tilholdssted,Norge Sør-Trøndelag Trondheim
- ProfessionFotograf
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Schrøder»
- History
- Avbildet stedNorge Trondheim Tukthus/Trondheim landsfengsel/kretsfengsel Kongens gt. 85sikker
Aksesjon: 2006
- Gitt som gave tilJustismuseet
- HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
- ProfessionMuseum
- Alternative namesNorsk rettsmuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
- Giver/siste eierGuldberg, Gunnarsikker
- Adresse,Norge Sør-Trøndelag Trondheim Kristian Jelstrups vei 4
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Guldberg, Gunnar»
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNRMF.00176
-
Alternative name
- NRM.04825 - Tidligere anvendt i egen institusjon
- NRM.01707 - Tidligere anvendt i egen institusjon
- Part of collectionJustismuseet
- Owner of collectionJustismuseet
- InstitutionJustismuseet
- Date publishedApril 26, 2022
- Date updatedMay 25, 2023
- DIMU-CODE0210111644514
- UUID4c9c3ae6-768b-4d73-a9e2-6ad034fcc61e
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».