Skogsarbeid i Trysil i Hedmark en vinterdag i begynnelsen av 1970-åra. Fotografiet viser en skogsarbeider ved et furutre han nettopp hadde felt og skulle «aptere». Apteringa dreide...
Dette fotografiet ble antakelig tatt i forkant av at journalisten Torbjørn Røsting onsdag 2. februar 1972 publiserte følgende artikkel i regionavisa Østlendingen:
«Skogeierne må s ...
Dette fotografiet ble antakelig tatt i forkant av at journalisten Torbjørn Røsting onsdag 2. februar 1972 publiserte følgende artikkel i regionavisa Østlendingen:
«Skogeierne må slåp seg sammen og sikre skogsarbeid hele året.
Skogsarbeidet er et realt yrke, men skogsarbeiderstanden svinner stadig inn i Trysil. Vi finner tidligere skogsarbeidere spredt på en rekke andre yrker, i bygningsfaget, i industrien. Mange av dem er henvist til å leve pendlerens liv. Jeg tror det fortsatt er ungdom som er villig til å satse på skogsarbeidet som levebrød, sier Nikolay Neby. Men hvis skogbruket skal sikre seg arbeidskraft for fremtiden må det bys helårsarbeid. Skogeierne kan ikke hver for seg gi slike garantier, men slår de seg sammen kan skogsarbeiderne bys fast arbeid i helårs sysselsetting.
I Oksberglia i Trysil traff vi et arbeidslag som jobber i fellesakkord i Jofred Sætres entreprenørdrifter. Hoggere, kjørere og mannen på lunneplassen står sammen i fellesskapet. En ordning som ingen av dem fant grunn til å stille seg tvilende til. Tvertimot. Ordningen gir den enkelte mulighetene til å opprettholde følelsen av frihet.
Det er et taterliv, innrømmer en av karene. Farting fra koie til koie. Men fem dagers uke gir muligheter for familieliv og er avstandene rimelige, reiser man hjem etter endt arbeidsdag. De yngste i laget kan tenke seg å holde på jobben i skogen hvis skogsarbeidet blir like fast som i andre yrker. Det er OK å jobbe i skogen, sier Per Rune Paulsbyen, og jeg tror at de fleste unge i Trysil vil holde seg i hjembygda bare de sikres helårsarbeid.
Arbeidslaget startet vintersesongen i Sverige, i Norra Dalby. Fellesakkorden går ut på fordeling i forhold til antall timer på jobben.
Ordningen har fungert godt.
Ingen ser skjevt til andre?
Nei, men det er naturlig at laget er noenlunde ensartet. Hvis noen har bedre skog å jobbe i en dag, kan det utjevnes den neste, men det er klart at det går galt hvis en prøver å utnytte fellesskapet.
Trysilvassdragets faste folk jobber i lag ved Vestsjøen. Disse karene har helårsbeskjeftigelse. I sommerhalvåret er de engasjert i kulturarbeid. Akkordsystemet er helt annerledes enn det vi hørte om i Oksbergslia. Oppgjøret bygger på et tillitsforhold, men det er god anledning til å kontrollere. Hvert tre gis et nummer i rota og måles ut og resultatet føres inn på et skjema.
Ingen innbyrdes uenighet om oppgjøret?
Nei, det går greit, sier Karstein Damsæter. Vi deler potten i forhold til hva hver enkelt har hogd. Vi skifter på hvis noen får bedre eller dårligere skog å arbeide i enn andre.
Dette systemet har en svakhet, sier avdelingssjef Gunnar Kolstad i Trysilvassdragets skogeierforening. Det er vanskeligere å bruke hvis det skal gis anbud. I hogstsesongen pleier dette laget å hogge 4 – 5 000 kubikkmeter.»
Skogsarbeid i Trysil i Hedmark en vinterdag i begynnelsen av 1970-åra. Fotografiet viser en skogsarbeider ved et furutre han nettopp hadde felt og skulle «aptere». Apteringa dreide seg om å dele opp stammene på felte trær slik at de ble til tømmerstokker med optimal markedsverdi ut fra definerte dimensjons- og kvalitetskrav. Skogsarbeideren måtte se an diameter- og lengder, kvaliteter og «feil» (f. eks. krumninger og råteflekker) med sikte på å definere stokkene inn i sortimentskategorier som hadde sine spesielle standarder for kapping. Dette arbeidet ble vanligvis gjort i forlengelsen av felling og kvisting. Her ble lengden målt med ei målestang - en «skant» med halvmetermål, og diameteren ble undersøkt ved hjelp av en skyveklave. Skogsarbeideren var kledd i vadmelsbukser, rutete flanellskjorte og dongerijakke. Han hadde votter eller hansker på hendene og topplue på hodet.
Skogsarbeideren på dette fotografiet er sannsynligvis Karstein Damseter.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».