Fra skogdagsarrangement i Søre Trysil i slutten av august 1962. Denne dagen hadde skogrådene i Trysil og Engerdal, sammen med Trysilvassdragets skogeierforening, invitert interesse...

Dette fotografiet ble tatt under en skogdag i Søre Trysil 28. august 1962. To dager seinere refererte regionavisa Østlendingen det som skjedde under arrangementet slik:

«Lønnsomheten ligger i tettere veinett
Omkring 150 skoginteresserte deltok i skogdagen i Søre Trysil hvor transportteknikk og økonomi fra stubbe til bilvei var dagens hovedtema

Transportteknikk og økonomi fra stubbe til stubbe var emnet som trakk mer enn halvannet hundre interesserte til skogdagen i Ryskåsen i Sør-Trysil tirsdag. Fylkesskogmester Per Føyn var faglig leder, og under ferden langs en ny traktorvei understreket han at lønnsomheten ligger i det tette veinettet. En enkel traktorvei får man for omkring åtte kroner målet, og han la vekt på at det lønner seg å satse på slik veibygging. Den fordelen har man også at investeringen gir øyeblikkelig utbytte.

TRAKTORVEI
Arrangørene, skogrådene i Engerdal og Trysil og Trysilvassdragets skogeierforening, hadde grunn til å være fornøyd med oppslutningen. Emnet og det fine været lokket skoginteresserte også fra andre bygder.

Jens Bråtebæk ønsket deltagerne velkommen og fylkesskogmester Føyn og skogtekniker Gunnar Kolstad ga orientering om dagens opplegg.

Traktorveien, som ble dagens hovedprogram, er i grove trekk bygd etter en hestevei, men fordi man har tatt i bruk gravemaskin til veiarbeidet har man kunnet forkorte veien med nær en kilometer til 2 600 meter. I første omgang kan veien etter grovplanering brukes som traktorvei om vinteren, men Føyn mente at man med rimelige omkostninger kan gjøre veien farbar med traktor også i sommermånedene. Hvorfor ikke heller kjøre grus inn i veien som snø ut av den?

BARKEMASKIN
Velteplassen som ligger nede ved hovedskogsbilveien er lagt opp med sikte på bruk av barkemaskin. Det ble bemerket at det er viktig at det fra veien er fall ned gjennom velteplassen og at det bør være vei rundt hele plassen, slik at man lettvint kommer til.

Kolstad orienterte om bruk av barkemaskin på velteplassen. Dette spørsmålet er i høy grad aktuelt etter at skogeierforeningen har anskaffet en slik maskin.

Men driften krever et grundig opplegg for at man skal unngå dødgang. Kapasiteten er 50 kubikkmeter pr. dag og man skulle iallfall rå over 7 500 kubikkmeter i året med grundig opplegg. Kommer alle i april sier det seg selv at det blir lite man rår med.

Traktorveien er bygd med gravemaskin, og etter hva fylkesskogmester Føyn opplyste, har den kostet omtrent tre kroner pr. meter. Det blir sidearmer med passende mellomrom og overalt med tanke på bruk av vinsj. Avstandene mellom armene legges opp med tanke på at man skal nå overalt. Gravemaskinen har vist seg effektiv. Fordi man tar sikte på traktor blir veien rimelig. Veien er stukket slik at det mest mulig skjæres ut i skråninger.

SKOGEN UNDER KONTROLL
To steder går veien over myr. I det ene tilfelle er det bygd en klopp over myra, og i det andre tilfelle blir det tale om å bygge bru. Pelene rammes ned til fast bunn og selve brua skal ligge i plan med overflaten av myra, slik at fuktigheten er konstant. Brua blir kanskje dyr, men den får lang levetid. Føyn opplyste at han for 20 år siden hadde bygd en bru for bilvei etter samme prinsippet, og brua er like fin i dag.

Videre la Føyn vekt på at planene for veibygging må forberedes grundig. Velteplassen må vies større oppmerksomhet. Gjennom stikkveinettet skal man legge hele skogen under kontroll, og det bør være mulig å komme fram når som helst. Lønnsomheten må vurderes. Man vet at større fart og større last gir rimeligere transport.

MÅ REGNES MER
I det hele tatt, sa Føyn, regner man for lite i skogbruket. Grunnlaget for den regningen som er nødvendig ligger ikke på noe høyere plan enn det man fikk i folkeskoletiden.

Hvis veinettet er farbart hele året gis det anledning til å utnytte ledige økter. Ikke minst gjelder det for gardsskogeiere. Kanskje skogen ligger like ved garden og har man veier og en ledig økt, kan eieren rå med å utnytte tiden rasjonelt i skogen sin.

Fylkesskogmester Føyn kom også inn på skogen som framtidig arbeidsplass. Arbeidet kan gjøres så interessant der at ungdommen foretrekker skogen i stedet for å søke arbeidsplasser utenbygds.

PÅ RETTE PLASS
Her som ellers gjelder regelen den rette mann på rette plass. Ungdommen er teknisk innsikt. Noen undret seg kanskje i dag over at unggutten sto ved vinsjen, mens hans far sto for arbeidet ute i marka. Årsaken er ingen annen enn at faren fant ut at gutten var flinkere til å styre vinsjen. Det samme forholdet gjelder gravemaskinføreren som er i arbeid med veien. Det er hans onkel som eier maskinen, men se hvordan unggutten med omtanke og følsomhet betjener den kostbare innretningen, sa Føyn.

KJØRER OG HOGGER
Sjefinstruktør Egil Jachwitz ga en orientering om vinsjen, og sa blant annet at hver enkelt får stille krav til vinsjene, så kanskje det kan bli mulig å få vinsjene slik som man har behov for dem i skogbruket.
I et friskt innlegg advarte Helmer Bakken mot å kjøpe entromlet vinsj. Dere oppnår bare én ting: Kroket rygg. Jeg er skuffet over at ikke skogsarbeiderne er med på skogdagene. Samarbeidet mellom kjører og hogger er viktig, men det blir dessverre ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at det felte tømmer ligger lagelig til. Faktisk er det større skille mellom kjøreren og hoggeren enn mellom skogeieren og arbeidsfolkene.

I det fine været opplevde deltagerne en interessant dag i skogen. Herredsskogmester Kjell Østmo og hans medhjelpere hadde sørget for kaffe og wienerbrød i skogen, og etter befaringen var alle deltagerne innbudt til pølser og øl i samfunnshuset på Plassen.»

Collapse text