To kvinner skurer gryter, panner og pyntegjenstander ute på et tun i Karasjok.

Wiggo Isaksen lånte ved årtusenskiftet ut to gamle album og en del løse fotografier etter sin far, Einar Isaksen, til fylkesbibliotekets fotoarkiv. Bildene viser dagliglivet i familien Isaksen og i Isaksens dagligvareforretning i Karasjok. Andre bildemotiv som kan nevnes, er fra samferdselssektoren, busser og andre kjøretøy og elvebåter.

Bildene er digitalisert og reprofotografert i fotoarkivet og sendt tilbake til utlåneren, Wiggo Isaksen. Bilder er stort sett fotografert i Karasjok før og etter andre verdenskrig.

Einar Isaksen (1895-1967) ble født i Ytre Billefjord i en handelsmannsfamilie. Han kom til Karasjok i begynnelsen av 1920-tallet som underlensmann, men startet rundt 1925 sin egen forretning under navnet Einars Isaksens Landhandel på kirkestedet. Han utvidet og bygde jevnlig ut forretningen sammen med sin kone Sigdis Isaksen, født Nilsen (1908-2007).

Etter krigen, etter nedbrenningen og evakueringen, ble forretningen bygd opp igjen på nytt. Landhandelen ble et viktig handelssted også for grensehandel, med reinslakteri og kjøleanlegg. På 1960-tallet gjorde snøscooterne sitt inntog i Finnmark, og det ble solgt snøscootere av merket «Varg» og «Bamse», samt utført nødvendig service. I 1965 åpnet Einar Isaksens forretning en moderne Esso-bensinstasjon.

I en årrekke var forretningen en av Karasjoks største arbeidsgivere og skatteytere. I et avisintervju i Finmarksposten i 1967, sa Sigdis Isaksen at to saker er avgjørende for å drive en vellykket forretning. For det første gjaldt det å skape tillit, «uten tillit, ingen fremgang». For det andre dreide det seg om å være tilgjengelig for folk som kom langveis fra over vidda om nettene uten å ha mat i huset, noe som inkluderte fleksible åpningstider og nattevåk.

Opp gjennom årene har Einar Isaksen også vært involvert i flere kommunale styrer og var bl.a. æresmedlem i idrettslaget og musikkforeningen. I periodene 1929-1931 og 1941-1943 var han ordfører i Karasjok.

Collapse text