100
Joseph Bakken (1898-1989) klargjør ei gjedde (Esox lucius) for konserverende tørking ved å gjøre et snitt langs den kjøttrike ryggen på den store fisken. Fotografiet er tatt i Tufsingdalen i Os kommune i Os kommune i Nord-Østerdalen, der det i gytetida om våren foregikk et stort gjeddefiske. Gjedda gikk inn på de sivbevokste grunnene mot land, hvor fiskerne hadde satt garn. Joseph Bakken fortalte at han brukte å fange mellom 100 og 300 kilo gjedde i løpet av den uka dette fisket foregikk. Slike kvanta gikk det ikke an å konsumere i et hushold mens fisken vart fersk. Derfor ble mye av gjedda konservert med sikte på langtidslagring. Først ble det gjort et snitt langsmed ryggen, og på de største gjeddene skar fiskerne ut ryggbeinet. Deretter ble fisken maget og vasket med ei «tuggu», en liten skrubb av bjørkeris. Så fulgte et par døgn i saltlake. Dermed var gjedda klar for den egentlige tørkinga. Fiskeren stakk da en forholdsvis lang opphengspinne gjennom øyeåpningene på fisken. Deretter supplerte han med et par kortere pinner som skulle holde magerommet åpent og utspilt. På denne måten ble gjedda hengende eksponert for sol og vind et par uker. I denne perioden ble det dannet ei hinne ytterst i fiskekjøttet, før det ble for mye insektliv i lufta. I denne tilstanden kunne fisken lagres mørkt og svalt i et stabbur. Slik kunne den magre gjedda lagres i flere år uten at den ble harsk. Når den skulle brukes i et middagsmåltid måtte den legges i vann et par døgn før den kunne kokes.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo