SubjectPaul Stensæter (1900-1982), som var yrkesfisker på Steinsfjorden, ei sidegrein til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud, fotografert mens han reset en stor ørret (Salmo trutta) han hadde tatt i garn under høstfisket. Fisken lå tilsynelatende på en planke på en avlang stein, som Stensæter satt på, med tollekniven klar til å sprette opp buken på fisken. Ved siden av ham sto det et stort sylindrisk kar med hanker på yttersidene som den ferdigsløyete fisken antakelig skulle mellomlagres i. Rensinga var et arbeid det hastet litt med, for fangsten skulle omsettes mens den var fersk,
I 1970-åra var etnologen Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum flere ganger på besøk hos Paul Stensæter for å observere ham i aktivitet som fisker og intervjue ham om denne virksomheten. Eknæs oppsummerte det han fikk se og høre om salget av fisk fra Steinsfjorden slik:
«For Paul var det atskillig arbeid som gjensto etter at fisken var oppe av vannet. For han og for de andre som hadde fisket delvis som levevei var det viktig å få omsatt varen så fort som mulig for å hindre kvalitetsforringelse og dermed tap av kunder.
Vi kan nå se hvordan dagsrytmen var om sommeren når han fisket abbor med reiv. Ca. 1930 ble det bussforbindelse til Hønefoss og dette fikk virkning på opplegget av fisket. Før den tida artet døgnet seg slik: Ved 2-3-tida om morgenen ble reiven trukket. Det var da ikke tid til annen behandling av fisken enn å knippe den opp før han måtte dra til Hønefoss. Dette var det nærmeste markedet av noen størrelse og han var nødt til å dra den lange veien hver dag hvis han ville bli kvitt fangsten.
Først var det roturen over fjorden til Stein gård. Den tok ca. 1/2 time. Derfra til Hønefoss var det 1 1/2 times gange. Fisken ble båret på skuldra i en flettet kurv som rommet 20-25 kilo. Var det mye fisk, kunne han ha en kurv til på armen. Far til Paul [Sigvart Stensæter (1878-1963)] bar en gang 52 kilo på denne måten fra Stein til Hønefoss. Men ofte var det bønder på veien med melk eller andre varer, og da fikk han sette fiskekurven på vogna inn til byen.
Det var mulig å bli kvitt noe fisk på veien til Hønefoss, men det meste ble solgt i byen, enten på torvet eller i husene. De fleste yrkesfiskerne hadde noen faste kunder som ihvertfall tok en del av fangsten.
Byturen, som Paul altså måtte gjøre hver dag i høysesongen tok vanligvis 6 timer. Tilbake fra byen var det å ordne redskapen, skaffe agnfisk og få reiven i vannet igjen.
Etter 1930, da bussruta til Hønefoss kom, ble det store forandringer i dagsrytmen for bl. a. abborfisket. Nå sendte han fisken med buss kl. 07.30. Det ble også vanlig at fiskeren renset og flosset fisken før den ble sendt for å kunne tilby kundene en mer delikat vare. Etter at den ferdigrensede fisken var sendt til Hønefoss dro han hjem, skaffet seg agnfisk og satte ut reiven. Når det var gjort hadde han middag og en liten hvil før han dro ut og trakk. ....»
Eknæs skriver ellers at Stensæter «renset og flosset» fisken så snart han kom i land. Han greide å ekspedere et par abborer i minuttet. Rensinga av ørret har Eknæs ikke kommentert spesielt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».