Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma i Sørum i Akershus, slik anlegget så ut i 1985.. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre delen av elveløpet, i motstrøms re...

I Fortidsminneforeningens medlemsblad «Fortidsvern» nr. 3 2023 skrev Lisbeth Løvmyr Woxen følgende tekst om Bingen lenseminneforening, som arbeider for bevaring av dette kulturminnet:

«NÆRHET OG IDENTITET
Lensekarene forfalt. Stokkene råtnet, og steinhaugene raste ut i elva. Det hastet med å bevare noe av dette viktige industrielle kulturminnet. Slik var situasjonen da Bingen lenseminneforening ble stiftet i 2011, men takket være frivilligheten blir mye av dette kulturminnet tatt vare på i dag.

Berit Leikhammer var initiativtaker og styreleder de første ti årene. Hun hadde allerede gjennom mange år en målsetting om at tømmerfløterhistorien og Bingen lenser måtte bevares. Med styret og en god medlemsmasse i ryggen kunne drømmen om å restaurere et lensekar bli virkelighet. Gode støttespillere og gode økonomiske bidragsytere kom til både nasjonalt, kommunalt og fra fylket. Istandsettingen av lensekar 1 c i Bingen lenser er et av foreningens bidrag, som ga den hederlig omtale i Lillestrøm kommunes arkitektur- og byggeskikkpris for 2022. Hele prosessen med istandsetting av lensekar 1 c dokumentert i filmen «Kara på karet – fra treet i skogen til lensekar på Bingen».

ELVA BESTEMMER
Det praktiske arbeidet gikk over seks år. Frivillige karer, i hovedsak over 70 år, har jobbet jevnt og trutt – først med barking, deretter flytting av stein, lafting og istandsetting; på en måte som det står respekt av. Det har vært store utfordringer, og særlig vannstanden har vært bestemmende for når det har vært mulig å jobbe på karet. Arbeidsleder Morten Svendsen har hele tiden vært klar på at elva bestemmer. Den bestemmer alt.

Bingen lenseminneforening har bred støtte i lokalmiljøet. Selv om Lillestrøm kommune og tettstedet Sørumsand har hatt en enorm befolkningsvekst de siste årene, er det fortsatt en del av oss som har opplevd tømmerfløtningen i Glomma. Vi husker lyden av rullende tømmer, tømmervaser under Bingsfossen, tømmerfløtere som gikk på tømmeret, stødig som om det var et stuegulv, alltid med tømmerhaken i handa. De dyttet og dro i stokkene akkurat slik de skulle, så hørte vi rumlelyden når det hele løsnet og tømmeret kunne flyte videre.

For de aller fleste innbyggerne er likevel disse «husene» ute i elva et mysterium. Vi i Bingen Lenseminneforening har en målsetting om å fortelle fløterhistorien. Vi inviterer til elvevandring, foredrag, familiesøndag, og filmvisninger. Dette året har særlig fokus på filmen. I tillegg til åpne visningskvelder, vil en kortere versjon bli tilbudt skoler og institusjoner i kommunen.

Sammenslåingen av Sørum, Fet og Skedsmo til Lillestrøm kommune fikk en blandet mottakelse hos innbyggerne, men vi står sammen om dette: Fellesnevneren er vannveiene med tømmerdrift og sagbruk. Vi mener at kunnskap og nærhet til historien er med på å skape identitet.

OMTALT I 1648
Bingen lenser er først skriftlig omtalt i år 1648, men Bingen storlense ble etablert nedstrøms i Bingsfossen i Glomma kanskje 100 år tidligere. På slutten av 1700-tallet til ca. 1830 ble det i gjennomsnitt fløtet 200 000 kubikkmeter tømmer hvert år. Deretter økte mengden betraktelig, og i toppåret 1921 gikk ufattelige 2,7 millioner kubikkmeter gjennom Bingen lenser.

Vi vet at flere lenser ble etablert på 1700-tallet i samme område. Det var helt nødvendig i takt med at tømmermengden økte. For å begrense økonomiske tap, måtte tømmeret holdes igjen og mellomlagres fram til det var blitt merket og sortert. Selve lensene krevde festeanordninger, og lensekarene tok over tid form.
Bingen lenser består av i alt 51 lensekar. Disse ble forankret i elvebunnen med solide stokker. Karkonstruksjonen er kort fortalt utvendige vegger og innvendige rom av laftetømmer, og rommene er fylt med sprengstein.

Etter hvert som tømmertransporten ble overført fra vassdragene til tog og bil, ble lenser demontert, og lensekar revet. Thomas Støvind Berg, historiker og museumskonservator ved Fetsund Lensemuseum, hevder at så langt vi vet, er Bingen og Fetsund lenser det eneste anlegget som er igjen i hele verden. (Fetsund Lensemuseum inkluderer ikke Bingen lenser pr. i dag.)»

Collapse text