Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra...
I Fortidsminneforeningens medlemsblad «Fortidsvern» nr. 3 2023 skrev Lisbeth Løvmyr Woxen følgende tekst om Bingen lenseminneforening, som arbeider for bevaring av dette kulturminn ...
I Fortidsminneforeningens medlemsblad «Fortidsvern» nr. 3 2023 skrev Lisbeth Løvmyr Woxen følgende tekst om Bingen lenseminneforening, som arbeider for bevaring av dette kulturminnet:
«NÆRHET OG IDENTITET
Lensekarene forfalt. Stokkene råtnet, og steinhaugene raste ut i elva. Det hastet med å bevare noe av dette viktige industrielle kulturminnet. Slik var situasjonen da Bingen lenseminneforening ble stiftet i 2011, men takket være frivilligheten blir mye av dette kulturminnet tatt vare på i dag.
Berit Leikhammer var initiativtaker og styreleder de første ti årene. Hun hadde allerede gjennom mange år en målsetting om at tømmerfløterhistorien og Bingen lenser måtte bevares. Med styret og en god medlemsmasse i ryggen kunne drømmen om å restaurere et lensekar bli virkelighet. Gode støttespillere og gode økonomiske bidragsytere kom til både nasjonalt, kommunalt og fra fylket. Istandsettingen av lensekar 1 c i Bingen lenser er et av foreningens bidrag, som ga den hederlig omtale i Lillestrøm kommunes arkitektur- og byggeskikkpris for 2022. Hele prosessen med istandsetting av lensekar 1 c dokumentert i filmen «Kara på karet – fra treet i skogen til lensekar på Bingen».
ELVA BESTEMMER
Det praktiske arbeidet gikk over seks år. Frivillige karer, i hovedsak over 70 år, har jobbet jevnt og trutt – først med barking, deretter flytting av stein, lafting og istandsetting; på en måte som det står respekt av. Det har vært store utfordringer, og særlig vannstanden har vært bestemmende for når det har vært mulig å jobbe på karet. Arbeidsleder Morten Svendsen har hele tiden vært klar på at elva bestemmer. Den bestemmer alt.
Bingen lenseminneforening har bred støtte i lokalmiljøet. Selv om Lillestrøm kommune og tettstedet Sørumsand har hatt en enorm befolkningsvekst de siste årene, er det fortsatt en del av oss som har opplevd tømmerfløtningen i Glomma. Vi husker lyden av rullende tømmer, tømmervaser under Bingsfossen, tømmerfløtere som gikk på tømmeret, stødig som om det var et stuegulv, alltid med tømmerhaken i handa. De dyttet og dro i stokkene akkurat slik de skulle, så hørte vi rumlelyden når det hele løsnet og tømmeret kunne flyte videre.
For de aller fleste innbyggerne er likevel disse «husene» ute i elva et mysterium. Vi i Bingen Lenseminneforening har en målsetting om å fortelle fløterhistorien. Vi inviterer til elvevandring, foredrag, familiesøndag, og filmvisninger. Dette året har særlig fokus på filmen. I tillegg til åpne visningskvelder, vil en kortere versjon bli tilbudt skoler og institusjoner i kommunen.
Sammenslåingen av Sørum, Fet og Skedsmo til Lillestrøm kommune fikk en blandet mottakelse hos innbyggerne, men vi står sammen om dette: Fellesnevneren er vannveiene med tømmerdrift og sagbruk. Vi mener at kunnskap og nærhet til historien er med på å skape identitet.
OMTALT I 1648
Bingen lenser er først skriftlig omtalt i år 1648, men Bingen storlense ble etablert nedstrøms i Bingsfossen i Glomma kanskje 100 år tidligere. På slutten av 1700-tallet til ca. 1830 ble det i gjennomsnitt fløtet 200 000 kubikkmeter tømmer hvert år. Deretter økte mengden betraktelig, og i toppåret 1921 gikk ufattelige 2,7 millioner kubikkmeter gjennom Bingen lenser.
Vi vet at flere lenser ble etablert på 1700-tallet i samme område. Det var helt nødvendig i takt med at tømmermengden økte. For å begrense økonomiske tap, måtte tømmeret holdes igjen og mellomlagres fram til det var blitt merket og sortert. Selve lensene krevde festeanordninger, og lensekarene tok over tid form.
Bingen lenser består av i alt 51 lensekar. Disse ble forankret i elvebunnen med solide stokker. Karkonstruksjonen er kort fortalt utvendige vegger og innvendige rom av laftetømmer, og rommene er fylt med sprengstein.
Etter hvert som tømmertransporten ble overført fra vassdragene til tog og bil, ble lenser demontert, og lensekar revet. Thomas Støvind Berg, historiker og museumskonservator ved Fetsund Lensemuseum, hevder at så langt vi vet, er Bingen og Fetsund lenser det eneste anlegget som er igjen i hele verden. (Fetsund Lensemuseum inkluderer ikke Bingen lenser pr. i dag.)»
Subject
Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Lenseanlegget hadde 51 lensekar - steinfylte tømmerkister som var forankringspunkter for lensa som holdt tømmeret på plass. Her skimter vi noen av tømmerkarene. Fotografiet er tatt fra en posisjon over kommunesenteret Sørumsand, med kameraet vendt vestover, på tvers av elveløpet. Kar. Tømmerkar
Ved inngangen til året 1984 startet Norsk Skogbruksmuseum arbeidet med det som ble kalt «Prosjekt Glomma». Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «minne- og tradisjonsmateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i oppryddingsfasen i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund skrev av mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av tradisjons- og minnemateriale på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å krympe det forvaltningsmessige etterslepet etter Prosjekt Glomma. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», skrevet av Thomas Støvind Berg. Denne publikasjonen presenterer mye tekst- og fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».