Stor på makt og rikdom, men storsinnet og raus Stor-Heggset’en var «eit makalaust menneske til å sjå alt frå den lysaste sida» skrev Hans Hyldbakk i nekrologen. Anders Heggset (186...

About the object

• Identifier KMb-2017-016.1580
• Photographer Williamsen, Odd W.
  • Profession Konservator ved Nordmøre Museum
  • Gender Mann
  • DigitaltMuseum Search in «Williamsen, Odd W.»
• Eier Nordmøre museum
• Avbildet sted Møre og Romsdal Surnadal Skei Heggset
• Specific subject terms Låve Traktor Landbruk hørselvern
• Subject

  Stor på makt og rikdom, men storsinnet og raus

  Stor-Heggset’en var «eit makalaust menneske til å sjå alt frå den lysaste sida» skrev Hans Hyldbakk i nekrologen. Anders Heggset (1863-1954) var storbonde i Surnadal. Han fikk skjøte på garden bare fire år gammel, da både far og stefar var døde. Han blir skildra som optimist og en foregangsmann med glimt i øyet. Han var raus og romslig i et samfunn med stor klasseforskjell. Han stressa ikke, men tok været og hendelsene som de kom, uten ergrelse – også når det striregna på tørrhøyet som lå ute. Og han hjalp gjerne andre med for, selv når han egentlig trengte det til egne dyr. Felles skjebne, mente han. Han klaga aldri.

  Anders kjøpte den første sjølbinderen i Surnadal i 1909. Den kunne både høste og bunte hveten i samme operasjon. Den første traktoren i kommunen kjøpte han i 1922. De første ble kalt motorploger, og traktorer ble egentlig ikke et vanlig syn før på 1950-tallet.

  Han satte i gang igjen et teglsteinsbrenneri og bygde sagbruk med kassefabrikk. Fortjenesten var liten, men det ga arbeid og levebrød til mange. Ingebrigt A Grimsmo nevner at han i 1890 solgte fiskekasser for tusen kroner, til klippfiskeksportør N. H. Knudtzon III; dette er godt over 60.000 kr. i dagens pengeverdi. Dette må ha vært anselige mengder, og var altså bare fra én eller noen få lokale produsenter (av riktig mange) i Surnadal. Aktiviteten blant bygdesnekkerne var altså meget stor. L. Løseth i Rindal var «plankeannammar» for Knudtzon, og leide folk til å fløte planken ned elva Surna. Planken ble skåret på de mange saktegående oppgangssagene som fantes i mange bekker eller med handsag. Innovasjonen sirkelsag kom i 1870-åra. Den nye teknologien medførte rovhogst på ungskogen, siden man nå også kunne sage trevirke av dårligere kvalitet.

  Anders var blant de første i bygda som fikk lagt inn elektrisk lys. Det var litt av en svigerfar morfar fikk utlevert! Som så mange ganger før var det to sterke viljer som måtte søke borgfred.

  Bilder fra Odd W. Williamsens tid som regionkonservator for Nordmøre 1998-2007. (Han var i stillingen til 2018, og ble seinere forskningsleder og seniorforsker i Stiftelsen Nordmøre museum, men bildeserien stopper ca. 2007). Der ikke annet er anført er Odd Williamsen f. 1958 selv fotograf. Bildene inngår i Nordmøre museums fotosamling.

• Type Photograph