100
Diametermåling av tømmer på vassdrag, antakelig på elva Yukon i Akaska i USA. Sentralt i bildet sto en mann bøyd over en diger skyveklave som han brukte til å måle stammediameteren på den tømmerstokken han sto på. Til venstre for ham sto det en annen mann med en blokk, ei «stikkbok», der han noterte målene på tømmeret. Stokkene var samlet i lange flåter, der stokkene lå parallelt, holdt i posisjon av vertikale stolper langs ytterkantene. Vi skimter også ei vaierline like ved beina til karene på bildet, og lengre bak lå det, med betydelig innbyrdes avstand, stokker oppå flåten, vinkelrett på lengderetningen. Tømmeret var - etter norsk målestokk - svært grovt. Smitt kommenterte dette slik: «... Derfor vil det som regel bringe tap at drive ut alle "smaadimensionerne". Trær som "kun" holder 2 fot i brysthøydediameter blir av denne grund sat igjen. Da disse trær som regel tilhører de undertrykte, ser skogen efter hugsten mere end almindelig rovbehandlet ut.» Det vi ser på dette fotografiet er dimensjonsmåling med sikte på salg. Skogene dette tømmeret kom fra tilhørte staten, som hadde sin skogadministrasjon i Washingtong D. C. Salget var imidlertid overlatt til de forstmennene som administrerte de lokale skogforvaltningen eller deres ikke altfor velskolerte «rangere». Hogster i skog som ikke var veldig grov ble også bortsatt «på rot» som «hand-loggings», der et par skogsarbeidere kunne gå sammen om å avvirke tømmeret og få det fram til vassdrag. Om dette skriver Smitt: «Driverne sælger saa tømmeret oplagt i flaater, som regel til de nærmeste sagbruk. Disse betaler i almindelighet fra kr. 4,- til kr. 5,- pr. kubikkmeter. Selv sælger disse igjen de skaarne materialer efter en pris av fra 15 kr. - 20 kr. pr. kubikmeter (1916).» Dimensjonene på det tømmeret som måles her kan vel tyde på at det er hogd og framdrevet av et noe større arbeidslag som disponerte «donkeys og staalwires» under framdrifta av stokkene.
Photo: Smitt, Anton Elias / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo