Photo: Smitt, Anton Elias / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Husbåt eller «camp», et overnattingssted for tømmerhoggere i Alaska, USA, fotografert i 1916. Dette dreier seg antakelig om to flåter, som lå etter hverandre. På flåtene er det rei...

About the object

Identifier SJF-F.013419
Specific subject terms Skogshusvær Boforhold Vassdrag Amerika Arbeidsbrakke Skogsarbeid
Subject
Husbåt eller «camp», et overnattingssted for tømmerhoggere i Alaska, USA, fotografert i 1916. Dette dreier seg antakelig om to flåter, som lå etter hverandre. På flåtene er det reist bordkledde hus med saltak. Takene later til å ha vært tekket av blikk fra oppklipte og utrettete tønner. Inntil den nærmeste husbåten lå det en noe mindre skur med pulttak. Framfor dette lå det en robåt. Langsmed det stilleflytende vassdraget sto skogen tett.

Dette fotografiet ble tatt av forstmannen Anton Smitt (1883-1970) under en studietur på den nordamerikanske kysten sommeren 1916. Bildet er antakelig tatt ved den drøyt 3 700 kilometer lange elva Yukon. I dette området var det knapt veger, og derfor var det elvene som var de viktigste ferdselsårene, i hvert fall over litt lengre avstander. Når det gjelder innkvarteringa av skogsarbeiderne noterte Smitt seg følgende: «Folkene bor i godt tømrede huser bygget paa flaater som letvint kan fragtes fra den ene hugstplads til den anden. De har det sjelden saa komfortabelt som deres kolleger længer syd paa kysten, men de lever allikevel udmerket og fører som regel fælles husholdning eller en kok overtar denne som sin forretning og gir folkene kosten paa en bestemt betaling. Ogsaa maskiner og redskaper blir tat ombord paa slike flaater ...»
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet ble tatt av forstmannen Anton Elias Smitt (1883-1970). Han var født i Bergen. I 1909 tok Anton Smitt avsluttende eksamen med skogbrukslinja ved Norges landbrukshøgskole. Etter avlagt eksamen var han først såkalt «ekstraassstent» i Oppland skogselskap et par år, før han fikk en skogassistentstilling i Rogaland skogselskap. Her rykket han i 1914 opp og ble fylkesskogmester. I denne stillingen hadde han mye kontakt med nabofylket Hordaland, og spesielt med Oscar Hagem (1885-1982), som under 1. verdenskrig utførte banebrytende forskning på forholdet mellom klimaet i vekstsesongene og furuas frø- og konglesetting. Hagem arbeidet mye med såkalte isotermkart. Denne metodikken preget også prøveforeslesningen Hagem holdt for doktorgraden - «Fremmede træslag i vort lands skogbrug» (1918). Hagem mente, i likhet med mange andre, at det var overveiende sannsynlig at det i andre land og på andre kontinenter kunne være treslag som var mer nøysomme og mer hardføre enn de norske, eller som gav større massetilvekst og kanskje bedre materialkvalitet. Inntil da hadde mange forsøk med utenlandske treslag vært mislykte, og Hagem antok at det skyldtes akklimatiseringsproblematikk - frø eller planter var hentet fra klimasoner som var for forskjellige fra de norske. Hagem foreslo at det skulle skaffes foryngelsesmateriale for forsøk fra isotermbelter med sesongvekslinger og temperaturforhold som liknet de norske. Hagem var spesielt opptatt av de bartreartene som vokste i fjellområdene langs den nordamerikanske vestkysten. For å finne ut mer om barskogen der og utrede mulighetene import av frø skaffet Hagem sponsormidler fra Det norske Skogselskap og velstående skogreisingsentusiaster i vestlandsbyene, slik at hans gode samarbeidspartner Anton Smitt kunne reise på studietur til aktuelle deler av stillehavskysten i 1916-1917. Dette er et av fotografiene Smitt tok under denne turen. Motivet ble publisert i artikkelen «Alaska-intryk sommeren 1916» i Tidsskrift for Skogbruk nr. 5-6 fra mai-juni 1921. Smitt ble seinere, fra 1923, skogforsøksleder ved Vestlandets forstlige forsøksstasjon under Oscar Hagems ledelse. Ettersom Hagem ble mer og mer opptatt av gjøremål ved Universitetet, overtok Hagem bestyrerstillingen og det administrative ansvaret fra 1928. Denne stillingen hadde han fram til 1955. I denne perioden, og for så vidt i mange år etterpå, var det Vestlandets forstlige forsøksstasjon som hadde hovedansvar for import av utenlandsk frø til det norske skogbruket. Proveniensforsøk med det utenlandske foryngelsesmaterialet var et viktig ledd i dette arbeidet.
- Fotografering - 1916
- Fotograf Smitt, Anton Elias (1883 - 1970)
  - Adresse, Hordaland Fana
  - Profession Forstkandidat, fylkesskogmester, seinere skogforsøksleder
  - Gender Mann
  - Nationality Norsk
  - DigitaltMuseum Search in «Smitt, Anton Elias»