Flyfoto av Glomma nord for Elverum, Hedmark. Strandfossen kraftverk fotografert fra øst. Dette kraftverket ble bygd for Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap og satt i drif...
Den 2. november 1979, i forbindelse med driftsstarten ved Strandfossen kraftverk, skrev avisa Østlendingen følgende:
«Ukurant anlegg» - det eneste i Norge
Strandfossen kraftverk b ...
Den 2. november 1979, i forbindelse med driftsstarten ved Strandfossen kraftverk, skrev avisa Østlendingen følgende:
«Ukurant anlegg» - det eneste i Norge
Strandfossen kraftverk blir av ekspertisen omtalt som et «ukurant kraftverk». I dette ligger ikke noe nedsettende, men at det er et anlegg som er annerledes enn tilsvarende kraftverk her til lands. Strandfossen er faktisk det eneste i sitt slag.
Det som gjør Strandfossen til et «ukurant kraftverk» er først og fremst den 1 500 meter lange tilløpskanalen som er asfaltert. Ingen andre kraftverk [har] en slik tilløpskanal, og man har heller ikke brukt asfalt i slike tilløpskanaler tidligere. Videre har Strandfossen en terskeldam som er fundamentert på løsmasser, heller ikke det er vanlig. Det samme gjelder tetningen av oppstrømsdammen, hvor man har brukt såkalt skissegrøft-tetting i kjernen.
Ingeniør Ingar Nilsen i Norsk Vannbygningskontor, som har forestått den tekniske delen av anlegget, sier at arbeidene har gått helt etter planen. Prismessig mener han også at det er helt akseptabelt. Med totale utbyggingskostnader på mellom 170 og 180 millioner kroner, og med en årsproduksjon på vel 130 kilowat-timer, mener han det er en fullt forsvarlig investering etter de priser som ellers er gjeldende i dag på elektrisk kraft.»
Subject
Flyfoto av Glomma nord for Elverum, Hedmark. Strandfossen kraftverk fotografert fra øst. Dette kraftverket ble bygd for Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap og satt i drift i 1979. Vannet fører mot anlegget via en drøyt halvannen kilometer lang kanal langs vestre elvebredd. Fallhøyden er 12 meter. Til høyre i forgrunnen ser vi Strandvelta med to griplastrere som var i ferd med å slå ut det siste tømmeret som ble levert på denne velteplassen. Bildet er nemlig tatt i 1985, som ble den siste sesongen med tømmerfløting i Glomma. Vi skimter også kvilebrakka og bilene til maskinførerne.
I august 1983 var museumsdirektør Tore Fossum invitert med styret og administrasjonen i Glomma fellesfløtingsforening på befaring langs deler av vassdraget. På dette tidspunktet var det kjent at det nærmet seg avvikling av fløtinga i dette vassdraget. Fossum holdt et innlegg, der han poengterte hvor viktig det var at kulturminnene etter virksomheten ble ivaretatt, samtidig som han argumenterte for at museet måtte få støtte til dokumentasjonsarbeid og produksjon av ei bok om den virksomheten fellesfløtingsforeningen i dette vassdraget hadde organisert. Året etter startet museet «Prosjekt Glomma», der målet var å drive «samtidsdokumentasjon, som skal kaste lys over vår samtids eller nære fortids historie», som Fossum uttrykte det. I praksis innebar dette at særlig to av museets medarbeidere - historikeren Øivind Vestheim og fotografen Ole-Thorstein Ljøstad - reiste mye langs Glomma med kamera de to siste sesongene det var kommersiell fløting i vassdraget (1984-85). Museets publiserte i 1998 Vestheims bok «Fløting gjennom århundrer, fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», hvor en del av fotografiene og inntrykkene fra dokumentasjonsarbeidet er formidlet for et bredt publikum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».