100
Fra vår- eller flomisgangen i Glomma i begynnelsen av mai 1928, Fotografiet er tatt ved Langenga i Strandbygda i Elverum, fra bygdevegen, langsmed en istykkerpresset skigard. I bakgrunnen ser vi et elveløp der isflak fra den ovenforliggende delen av vassdraget hadde pakket seg sammen og dannet en voll, som stengte for is og vann som kom flytende nordfra. På denne måten ble hele den flate dalbotnen fylt med is, og innimellom isflakene var det også tømmer, som ble utsatt for harde påkjenninger. Dette var antakelig dels virke som var levert på elveisen i bygdene ovenfor, dels stokker fra velter i elveskråningene, som ble sopt med når isen kom og fylte hele elveløpet. Dette var naturligis spesielt kritisk for de skogeierne som ennå ikke hadde fått målt og merket virket sitt ennå da isgangen startet. Tømmeret deres ble til herreløst gods som skogeierne ikke kunne regne med å få betalt for. Regionavisa «Østlendingen» beskrev isgangens virkninger i Strandbygda, der dette fotografiet er tatt, slik: «Isgangens herjinger i Strandbygda Det er et ganske eiendommelig billede Strandbygdas østside fra Langenga og opover til Svanåsen avgir i disse dager. Efter at den veldige isdam løsnet i forgårs er vannmassene som oversvømmet elvebreddene sunket, så Glåma går nu som i en bred renne med svære isgarer på begge sider. Veien på østsiden som går i slyninger langs elven, er på flere steder helt sperret av veldige isblokker som har tårnet sig sammen. Trær og busker langs elvebredden er revet overende og jorden rotet op. Veilegemet er blitt overskyllet og veidekket ødelagt på flere steder, så det vil koste meget arbeide å få isblokkene vekk og veien farbar igjen. Tømmer og is ligger stuvet om hverandre langs breddene og tildels innover jordene, telefonstolper er knekket over og lysledningsstolper er veltet, så store deler av Strandbygda nu ligger i mørke. Fra flere av de mest utsatte eiendommer måtte de flytte ut med innbo og kreaturer. Hos Ole Gundersen blev ene veggen i vedskålen trykket inn av svære isblokker som ligger der fremdeles. Et sted ser man en låve som er revet med flommen, et annet sted finner man overbygget til en brønn tatt med av isflakene. Verst har det gått ut over Inger Blaaruds eiendom. Her ligger isflakene over hele tunet like inn til stuedøren. Grunnmuren er undergravet og jordveien stygt medfaret. Det er på sin plass at der her på den ene eller annen måte blir gjort noe for den skadelidte, som sitter i små kår, kan få hjelp og erstatning. Det vil i dag bli tatt fatt på å gjøre veien farbar og foreløpig utbedret. Det er fare for at isgangen flere steder hvor veien går like ved elven har gravet langs elvebredden og at nye utgravninger kan befryktes når vannflommen kommer for alvor. Gamle folk i Strandbygda kan ikke huske at der noen gang har vært en slik isgang med derav følgende ødeleggelser. Storflom og oversvømmelser har nok forekommet, men ikke noen isgang av dimensjoner som den der nettop har hjemsøkt bygda.» Isgang var ikke noe ukjent fenomen i Østerdalen, men etter at innsjøen Aursunden øverst i vassdraget ble regulert i 1924, med sikte på å samle vann som skulle komme kraftverksturbinene til gode i vintersesongen, ble isgangene et nesten årvisst problem for folk som bodde langs vassdraget. Etter at dette hadde pågått noen år saksøkte grunneiere i Rendalen og Stor-Elvdal staten ved Vassdragsveseet og Glomma fellesfløtingsforening, som hadde sprengt vekk mange av steinskjærene i elva - se fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo