Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Flyfoto fra Haldammen, ved Halåas utløp i sørenden av Halsjøen. Denne lokaliteten ligger lengst øst i Våler kommune i Hedmark, snaut 300 meter over havet, og den nordøstre enden av...

About the object

IdentifierSJF-F.013391
Avbildet stedNorge Hedmark Våler He Solør Haldammensikker
Specific subject termsVassdrag Fløting Tømmerfløting Flyfoto Damanlegg Fløtingsdam Dam
SubjectFlyfoto fra Haldammen, ved Halåas utløp i sørenden av Halsjøen. Denne lokaliteten ligger lengst øst i Våler kommune i Hedmark, snaut 300 meter over havet, og den nordøstre enden av den drøyt 4 kvadratkilometer store sjøen befinner seg på svensk side av riksgrensa. Bildet er tatt fra en posisjon på østsida av dammen. I tømmerfløtingssammenheng fungerte Halsjøen både som oppsamlingssted for tømmer som i løpet av vintersesongene ble drevet ut av skogene i dette området og som vannmagasin for fløtinga i det nedenforliggende Flisavassdraget. Dammen vi skimter sentralt i dette bildet ble bygd i 1920-21. Det er en solid konstruksjon, utfort i hoggen naturstein. Med den ble det mulig å heve vannspeilet cirka 2 meter og dermed øke sjøens kapasitet som vannmagasin. Sjølve dammen hadde tre løp: Mot det østre landet (nærmest kameraet på dette bildet) var det et tappeløp, tømmerløpet befant seg i midten og på vestsida var det et flomløp. Når det ble fløtet tømmer fra Halsjøen ble det lagt ei traktformet lense mot tømmerløpet. Umiddelbart nedenfor dammen var det et berglendt og ganske bratt parti, der vannet og fløtingstømmeret ble ledet mellom to kraftige «skådammer» - ledeskjermer - som var murt av hoggen naturstein som var delvis betongforblendet. På begge sider av dammen var det mannskapskoier for fløterne - navnene «Fyllerud» og «Spritfritt» indikerte at fløterne grupperte seg i to leirer i en periode da tilgjengelighet til alkohol var et omstridt samfunnsspørsmål. Da dette fotografiet ble tatt bodde damvokteren Auden Haldammen (1917-1996) fortsatt i våningshuset på østsida av dammen (til venstre i forgrunnen).
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Norsk Skogbruksmuseum startet det som ble kalt «Prosjekt Glomma» ved inngangen til arbeidsåret 1984. Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet som amanuensis ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «minne- og tradisjonsmateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i «oppryddingsfasen» i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund skrev av mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av tradisjons- og minnemateriale på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å gjøre noe med det registreringsmessige etterslepet etter Prosjekt Glomma.
- Fotografering: 1985
- FotografLjøstad, Ole-Thorstein (1951)sikker
- Avbildet stedNorge Hedmark Våler He Solør Haldammensikker