To jettegryter i Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i midten av september 2021, etter en lang tørrværsperiode. Følgelig var det ...
Skjefstadfossen i Elverum har, sammen med de ovenforliggende Haugsfoss og Knappfoss, en fallhøyde på 10,5 meter ved lav vannføring. Her ble det første betydelige kraftverket i den ...
Skjefstadfossen i Elverum har, sammen med de ovenforliggende Haugsfoss og Knappfoss, en fallhøyde på 10,5 meter ved lav vannføring. Her ble det første betydelige kraftverket i den øvre delen av Glomma bygd i 1909-10. Utbyggerne fikk oppført en kraftig opptuvingsdam øverst i Skjefstadfossen. Denne dammen var 312 meter lang. Mot det østre landet ble det lagd et 70 meter langt djupløp for fløtingstømmeret. Mot vest var det en 112 meter lang kanalmur som skulle lede driftsvann til kraftstasjonen gjennom ett, seinere to grove betongrør de 417 meterne ned mot kraftstasjonen. Den var tegnet av elverumsarkitekten Vilhelm Norsted og bygd av entreprenørselskapet Høyer Ellefsen. Jernkonstruksjonene og turbinene var det A/S Thunes mek. Verksted som leverte, mens generatorene og apparaturanlegget kom fra AEG. Ingeniør Johan Kinck fra Kincks vandbygningskontor var prosjektleder. Kraftanlegget leverte strøm fra desember 1910 - etter en intens byggeperiode på 18 måneder. Kapasiteten ble utvidet flere ganger under 1. verdenskrig, deretter også i 1938. Strømmen gikk fra først av til Elverum og Hamar, men leveransene ble snart utvidet til Løten, Vang, Furnes, Våler og Åsnes.
Murverket fra 1909-10 begynte etter hvert å forvitre. En rapport fra begynnelsen av 1960-åra viste at særlig dammen var ganske dårlig. Derfor ble det bygd en ny platedam i 1965-66, også denne gangen med Høyer Ellefsen som entreprenørselskap. Deretter ble utviklinga av anlegget videreført ved at det ble igangsatt arbeid med en ny kraftstasjon etter en plan som sivilingeniør Elliot Strømme hadde utarbeidet i 1970. Den nye stasjonen ble satt i kommersiell drift seinhøstes i 1972. Likevel fortsatte driften ved den gamle stasjonen, i stor utstrekning med det gamle maskineriet.
I kulturminneåret 1997 ble den gamle kraftstasjonen ved Skjefstadfossen utpekt til årets kulturminne i Elverum kommune. Anlegget er restaurert i samarbeid mellom Elverum elektrisitetsverk, Riksantikvaren og lokale museumsfolk.
Subject
To jettegryter i Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i midten av september 2021, etter en lang tørrværsperiode. Følgelig var det svært liten vannføring, og den delen av elveløpet som lå nedenfor terskeldammen som skulle sikre oppstuving av vann til kraftverket ved vestre elvebredd, var langt på veg tørrlagt. Det sto bare litt vann i noen av forsenkningene i den berggrunnen som under mer normale omstendigheter skulle vært elvebotn. Bildet er tatt i det man under mer normale omstendigheter kunne kalle motstrøms retning, altså fra sør mot nord. I bakgrunnen ser vi den nevnte terskeldammen. Den første dammen her ble bygd for et kraftverk som ble satt i drift i 1910. Dammen ble imidlertid fornyet tidlig i 1970-åra, og de konstruksjonene vi ser her er nok fra denne ombygginga, som ble realisert samtidig med at den gamle kraftstasjonen ble supplert med en ny. Ingen av kraftstasjonene er synlige på dette fotografiet. Situasjonen vi ser på dette fotografiet skyldes ikke bare en langvarig tørkeperiode. Den har naturligvis også sammenheng med at regulanten ønsker å kjøre mest mulig av det vannet som tross alt kommer fra de ovenforliggende delene av vassdraget gjennom turbinene. Kabling som gjør det mulig å eksportere elektrisk energi fra det norske nettet til blant annet Tyskland og England gjør at det er god økonomi å la kraftverket gå for fullt også i sommerhalvåret, en periode da energiforbruket i den regionen Skjefstadfossen kraftverk opprinnelig skulle skaffe strøm til er beskjeden. Tørrlagte elveleier som dette vanskeliggjør naturligvis levekåra for fisk og annet liv i dette vassdraget. I forgrunnen ser vi to djupe, skålformete groper i berget, som det sto vann i. Dette er såkalte jettegryter. De ble dannet ved en slipeprosess som oppsto når en eller flere steiner, eventuelt grovt sediment (grus), ble stående å rotere i en strømvirvel over ei stein- eller bergflate. Slike prosesser forutsatte naturlig nok helt andre vannmengder og andre strømforhold enn dem vi ser på dette fotografiet.
Museumsfotograf Bård Løken tok dette fotografiet etter opppfordring fra kolleger som planla en utstilling der vann og kraftproduksjon skulle være gjennomgangstema.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».