Kvannstranddamkoia, fotografert på forholdsvis lang avstand høsten 1970, før den ble demontert for flytting til Norsk Skogbruksmuseum. Kvannstranddamkoia er om lag 4,5 meter lang og 3,8 meter bred, og har med andre ord ei grunnflate på 17,5 kvadratmeter. Koierommet har en gråsteinsmurt peis i hjørnet til høyre innenfor døra på gavlveggen. Ellers har den veggefaste brisker langs de indre veggene med spisebord foran. Vis a vis peisen finner vi et uvanlig koiemøbel: Ei seng, som skal ha vært innsatt da disponenten i Mölnbacka-Trysil, Axel Mörner, skulle komme på overnattingsbesøk. Her ser vi eksteriøret - et lite laftehus med dør i den den gavlveggen som vendte mot vassdraget, langvegg uten vindu og bølgeblikktekket tak. Kvannstranddamkoia lå ved elva Foreninga i Trysil. Denne lokaliteten ligger nedenfor Østre og Vestre Grønas sammeløp (derav navnet Foreninga), men ovenfor det stedet hvor dette vassdraget løper sammen med Tannåa og danner Stor-Grøna. Vannet fra de nevnte elvene renner etter hvert renner ut i Trysilelva/Klara, som flyter videre inn i Sverige og munner ut ved Karlstad, der det lenge har vært mye skogindustri. Mye av råstoffet kom fra Trysil, og det vassdraget dette fotografiet er tatt ved var lenge ei viktig transportåre for tømmeret. For å gjøre fløtinga effektiv hadde fløterne behov for å bygge regulerbare vannreservoarer. Den første dammen i dette området skal ha vært bygd i 1885, i nærheten av det stedet der dette bildet er tatt. Dette skal ha skjedd etter langvarige diskusjoner mellom ledelsen i selskapet Mölnbacka Trysil, som var opptatt av å heve vannspeilet for å lette fløtinga, og lokale gardbrukere, som nødig ville at utslåttene deres skulle settes under vann i vårsesongen, noe som ville hemme grasveksten. Den gamle Kvannstranddammens betydning for reguleringa av fløtingsvannføringa avtok etter at Grønenes fellesfløtningsforening fikk bygd Kaldflodammen i Vestre Grøna og Stornesdammen i Østre Grøna. Koia damvokterne ved Kvannstranddammen hadde bodd i mistet dermed sine viktigste funksjoner, men den ble stående inntil Trygve Aasheim i 1970 foreslo å flytte den til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette fotografiet ble tatt under den befaringa dette forslaget utløste. Koia ble demontert samme høst og gjenoppført på museet påfølgende vår og sommer (jfr. SJF-B.0026). På det stedet der dette fotografiet ble tatt ble det seinere, i 1978, bygd en ny fløtingsdam av betong, stål og tre (jfr. SJF-F.012418).