"Motiv: Frederik Sigismund Schiørn var sogneprest i Varteig fra 26. august 1868 til 29. desember i 1876. Han var født 15. august i 1830 i Skedsmo med foreldre Lovise f. Heiss og rittmester Johan Schjørn. Han tok eksamen med laud i 1854, etter å ha studert fra 1848. Han arbeidet som lærer på Kongsberg og i Rødenes inntil han i 1859 ble personellkapellan for presten Sverdrup i Balestrand.
Frederik Sigismund Schiørn giftet seg med Sophie Henriette Camilla Lieungh i Kristiania (1829-1909), og de fikk sju barn: Johan Ludvig (født 1857), Joakim (1859), Karl Theodor (1860, døde to år gammel), Karl Theodor (1862), Otto Christian (1864, døde av giktfeber i Varteig i 1875), Sofie Henriette Kamilla (1868) og Fanny Marie Therese, født 1873 i Varteig).
<a href=""http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/17787-sofie-henriette-camilla-schiorn"">Her kan du lese mer om Sophie Henriette Camilla Schiørn.</a>
Olav Spydevold har en omfattende presentasjon av Schiørn i Varteigboka som kom i 1956. Blant annet fikk Schiørn i 1869 opprettet et slags menighetsråd i bygda. En av oppgavene til dette rådet var å utøve en kirkedisiplinær kontroll med sambygdingene. Enkelte menighetslemmer kunne på grunn av sin vandel risikere å bli nektet både å være fadder og å ta nattverden. Andre kunne bli godkjent som faddere, men ikke som altergjester. Vartingene kom i opprør over ordningen, og på et ""beveget menighetsmøte på Brunsby"" ble menighetsrådet avskaffet.
Edvard Heden sa blant annet dette om Frederik Sigismund Schiørn: ""I sin opptreden ved skoleeksamener og ved konfirmantundervisningen var Schiørn nokså streng, og flere strøk til nabobygdene når de skulle gå til konfirmasjon."" Samtidig understreker han at Schiørn var ""en dyktig mann i sin gjerning, og meget avholdt"".
Schiørns kirketukt førte for øvrig til at brudepar til tider valgte andre prester til å vie dem om de ikke hadde det som ble betegnet som god samvittighet. Schiørns strenge holdninger gjorde også at flere ungdommer valgte å søke til nabobygdene da de skulle konfirmeres.
<a href=""http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/18770-prestefamilien-i-varteig-pa-1870-tallet"">Les mer om familien Schiørn her.</a>
Mens hans forgjenger Anders Andersen hadde svak økonomi, hadde Schiørn en privatformue som gjorde ham i stand til å forbedre både bygningsmassen og jordveien på prestegården. Hagedyrking var hans store interesse utenom prestegjerningen, og det var han som anla og bekostet prestegårdshagen som lå på vestsiden av presteboligen.
Frederik Sigismund Schiørn, for øvrig med slektsrøtter fra S(k)jøren ved øvre enden av Tunevannet, ble sogneprest i Sarpsborg da han i 1877 forlot Varteig. I 1883 ble han sogneprest i Våle i Vestfold, og fra 1887 også prost i Nordre Jarlsberg.
I 1879 ble han valgt inn på Stortinget på ytre høyre-fløy, og er kanskje i ettertid mest kjent for å være den eneste på Tinget som stemte imot at kvinner skulle få lov til å ta artium og philosophicum. Først i 1882 fikk Norge sin første kvinnelige student da Cecilie Thoresen Krog ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2006 hadde vi en større artikkel om Frederik Sigismund Schiørn og familien. <a href=""http://www.varteig-historielag.no/ Inga2006.html"">Les artikkelen i Inga her, fra side 35.</a>
Schiørn døde i Tønsberg 13. desember i 1908.
Sted: Prestesakristiet.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent, men denne bildekopien er tilvirket av fotograf Agnes Nielsen, Sarpsborg.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00162.
"
Knut Øyvin Skaar,
December 19, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Østfold fylkes billedarkiv.
1 comment
"Motiv: Frederik Sigismund Schiørn var sogneprest i Varteig fra 26. august 1868 til 29. desember i 1876. Han var født 15. august i 1830 i Skedsmo med foreldre Lovise f. Heiss og rittmester Johan Schjørn. Han tok eksamen med laud i 1854, etter å ha studert fra 1848. Han arbeidet som lærer på Kongsberg og i Rødenes inntil han i 1859 ble personellkapellan for presten Sverdrup i Balestrand.
Frederik Sigismund Schiørn giftet seg med Sophie Henriette Camilla Lieungh i Kristiania (1829-1909), og de fikk sju barn: Johan Ludvig (født 1857), Joakim (1859), Karl Theodor (1860, døde to år gammel), Karl Theodor (1862), Otto Christian (1864, døde av giktfeber i Varteig i 1875), Sofie Henriette Kamilla (1868) og Fanny Marie Therese, født 1873 i Varteig).
<a href=""http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/17787-sofie-henriette-camilla-schiorn"">Her kan du lese mer om Sophie Henriette Camilla Schiørn.</a>
Olav Spydevold har en omfattende presentasjon av Schiørn i Varteigboka som kom i 1956. Blant annet fikk Schiørn i 1869 opprettet et slags menighetsråd i bygda. En av oppgavene til dette rådet var å utøve en kirkedisiplinær kontroll med sambygdingene. Enkelte menighetslemmer kunne på grunn av sin vandel risikere å bli nektet både å være fadder og å ta nattverden. Andre kunne bli godkjent som faddere, men ikke som altergjester. Vartingene kom i opprør over ordningen, og på et ""beveget menighetsmøte på Brunsby"" ble menighetsrådet avskaffet.
Edvard Heden sa blant annet dette om Frederik Sigismund Schiørn: ""I sin opptreden ved skoleeksamener og ved konfirmantundervisningen var Schiørn nokså streng, og flere strøk til nabobygdene når de skulle gå til konfirmasjon."" Samtidig understreker han at Schiørn var ""en dyktig mann i sin gjerning, og meget avholdt"".
Schiørns kirketukt førte for øvrig til at brudepar til tider valgte andre prester til å vie dem om de ikke hadde det som ble betegnet som god samvittighet. Schiørns strenge holdninger gjorde også at flere ungdommer valgte å søke til nabobygdene da de skulle konfirmeres.
<a href=""http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/18770-prestefamilien-i-varteig-pa-1870-tallet"">Les mer om familien Schiørn her.</a>
Mens hans forgjenger Anders Andersen hadde svak økonomi, hadde Schiørn en privatformue som gjorde ham i stand til å forbedre både bygningsmassen og jordveien på prestegården. Hagedyrking var hans store interesse utenom prestegjerningen, og det var han som anla og bekostet prestegårdshagen som lå på vestsiden av presteboligen.
Frederik Sigismund Schiørn, for øvrig med slektsrøtter fra S(k)jøren ved øvre enden av Tunevannet, ble sogneprest i Sarpsborg da han i 1877 forlot Varteig. I 1883 ble han sogneprest i Våle i Vestfold, og fra 1887 også prost i Nordre Jarlsberg.
I 1879 ble han valgt inn på Stortinget på ytre høyre-fløy, og er kanskje i ettertid mest kjent for å være den eneste på Tinget som stemte imot at kvinner skulle få lov til å ta artium og philosophicum. Først i 1882 fikk Norge sin første kvinnelige student da Cecilie Thoresen Krog ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2006 hadde vi en større artikkel om Frederik Sigismund Schiørn og familien. <a href=""http://www.varteig-historielag.no/ Inga2006.html"">Les artikkelen i Inga her, fra side 35.</a>
Schiørn døde i Tønsberg 13. desember i 1908.
Sted: Prestesakristiet.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent, men denne bildekopien er tilvirket av fotograf Agnes Nielsen, Sarpsborg.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00162.
"
Knut Øyvin Skaar, December 19, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».