Numedalstunet

I eldre tid var Numedal nokså tynt befolket. Kongsberg sølvverk åpnet dalen mot utenverdenen. Gruvedriften la grunnlaget for nye næringer og stor folkevekst, særlig i Flesberg. Nordmannsslepene – handels- og drifteveiene mellom Øst- og Vestlandet – har hatt stor betydning for dalføret. På det meste kunne det være 300 kløvhester i følge, som fraktet varer for salg på markeder i Kongsberg, eller talg til lys i gruvene. Bergensbanen åpnet i 1909, og dermed ble det slutt på den mange hundre år gamle ferdselen langs slepene.

Gårdene kunne ligge både på flatmark, i dalbunnen og i bratte dalsider, og kunne bestå av opptil tjue bygninger, et antall som ikke var uvanlig på Østlandsgårder i første halvdel av 1800-tallet. Både topografien og det store antallet bygninger bidro til at formen på gårdstunene kunne variere. Ofte lå husene ganske uregelmessig spredt utover et stort areal, og med lange avstander imellom.

Numedal er den regionen i Norge som har flest bevarte hus fra middelalderen – 44 tømmerbygninger, hvorav 22 er fra tiden før Svartedauden (1349) – deriblant tre langloft av en type som bare finnes i Numedal, og stavkirkene i Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. To av husene i Norsk Folkemuseums Numedalstun er fra før Svartedauden.

Numedalstunet på Norsk Folkemuseum er mer sammentrengt enn det som var vanlig i Numedal. Tunet ble anlagt i to perioder, innhusene omkring 1900, og uthusene i 1940-årene. Som nevnt over kunne en numedalsgård bestå av opptil tjue bygninger. I museumstunet mangler «vasshuset» for vannvarming og vasking av klær, samt bur og kjellerbu. Derimot viser vi tre stuehus – årestue, peisestue og stue med akershusisk plan – det siste var nok en sjeldenhet i et tun i Numedal.

(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to