11. mars 2010 åpnet utstillingen ”Bondens våpen” på Norsk Folkemuseum. Utstillingen viser våpen og våpenbruk i det norske bondesamfunnet fra 1600 til 1850, særlig knyttet til tre o ...
90 objects
Krutthorn
Kårde
Soppformet knapp med gravyr. Grep trukket med lær. Trekantet plate med meislet og gravert dekor på utsiden av festet. Innsiden av festet med sidebøyler og klingebrekker. Tveegget ...
Stridsøks
Asymmetrisk blad med lang øvre spiss og kortere nedre spiss. Punslet dekor.
Øksehammeren har skaftehull uten fliker. Skaftet er gammelt med jernskinner og har doppsko med pigg.
Krutthorn
Gevær
Krag-Jørgensen armégevær Modell 1894. Produsert på Kongsberg Våpenfabrikk.
Våpenet er sveiset.
Sabel
Spiss, oval knapp uten dekor (uoriginal til dette våpenet). Grep med snodd jerntrådsvikling, uten tyrkerhoder. Rette flate parerstenger, som blir bredere mot endene. Kurvfeste med ...
Sverd
Hatteformet knapp. Symmetrisk kurvfeste med rester av linjedekor. Fremre og bakre parerstenger ender i opp- og nedbøyd krøll. Undre del av kurv danner klingebrekker. Smale, trekant ...
Armbrøst
Treskjefte med rektangulært tverrsnitt. Strekdekor i ytterkantene. Underdelen er utsvunget for å gi anslag for stålbuen. Stålbuen er festet til skjeftet med to festebøyler, som igj ...
Sabel
Dragehodeformet trefliket knapp. Skjellmønstret oppbøyd parerplate. Liten oval parerplate med tombøyle på innsiden. Nyere vikling med 2 tyrkerhoder på grepet. S formede parerstenge ...
Knivslire, tvislire, med kniv
Hellebard
2 stk bondehellebarder med lange rombeformede spisser. Øksene har 12 fliker og diverse gjennombryninger Gjennombryningene er tilnærmet like på begge hellebarder. Hellebardhodene ha ...
Kårde
Knapp formet som romersk hjelm. Korsformet feste med rette parerstenger. Riksvåpen før 1844 på oval plate mellom parerstengene. Tregrep med langsgående linjedekor. Rett klinge med ...
Stridshammer
Flatt, 8 kantet hammerhode med lang, slank rombeformet svakt nedbøyd pigg. Hammer og skaft har punslet dekor Høyre side av hammerens misdtparti har et slissespor.. Skaft av jern me ...
Bonden som jeger
I naturalhusholdningens tid var jakt, fangst og fiske til eget forbruk en viktig del av bondens livsgrunnlag. Kjøtt fra ville dyr var viktig som «matauk», mens skinn og pelsverk ble brukt til klær og enkelte typer utstyr. Begge deler kunne også selges/byttes i en delvis pengeøkonomi. Som en følge av dette var våpen en lovlig, naturlig og livsnødvendig del av hverdagen. Jakten på rovdyr, som gjorde mye skade, var et dramatisk innslag i mange bønders liv.
Bonden som soldat
De «frie» norske bøndenes fortrolighet med bruk av våpen gjorde dem til en verdifull militær ressurs. Fra begynnelsen av 1600-tallet var de pålagt av kongemakten å gjøre tjeneste som soldater. Bestemmelsen omfattet også våpenplikt – påbud om å oppbevare og vedlikeholde de våpen rollen som soldat krevde. På årlige våpenting kontrollerte futen at bonden hadde de våpnene han skulle og at de var «dugelige». Denne delen av utstillingen presenterer et utvalg våpen brukt i ulike perioder (ca. 1650, 1750 og 1850). Det dramatiske «skottetoget», da bønder i Gudbrandsdalen stoppet skotske leiesoldater fra å marsjere gjennom Norge til Sverige, eksemplifiserer den norske bonden i aktiv tjeneste som soldat.
Bonden som børsemaker
Børsemakere på bygdene var i stor grad bønder som i tillegg var gode smeder og drev med sammensetting, reparasjon og ombygging av geværer. Bare de færreste laget hele våpenet selv, men brukte ferdige løp og låser som de kjøpte på markedene eller bygget om utrangerte militærvåpen til sivil bruk. Bygdebørsemakeren presenteres i en kulturell og økonomisk sammenheng. Samtidig vises typiske geværtyper og virkemåten for noen av de våpnene bygdebørsemakeren har arbeidet med.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».