Weapons in the Rural Community

90 objects

Krutthorn

Krutthorn med figurer utskåret i relieff. Endestykket i jern har nøkler for å spenne geværlåsens hane.

Krutthorn

Kårde

Krutthorn

Stridsøks

Asymmetrisk blad med lang øvre spiss og kortere nedre spiss. Punslet dekor.
Øksehammeren har skaftehull uten fliker. Skaftet er gammelt med jernskinner og har doppsko med pigg.

Krutthorn

Krutthorn med enkle utskjæringer og skrift i høyt relieff. Endestykke i metall med påsveiset oppheng. Bunn mangler.

Gevær

Krag-Jørgensen armégevær Modell 1894. Produsert på Kongsberg Våpenfabrikk.
Våpenet er sveiset.

Sabel

Gevær

Sverd

Knapp

Armbrøst

Stakevåpen

Sabel

Kniv med slire

Knivslire, tvislire, med kniv

Tvislire av lær med 2 kniver. Knivskaft av tre med messingholker.

Hellebard

Kårde

Krutthorn

Stridshammer

Bonden som jeger

I naturalhusholdningens tid var jakt, fangst og fiske til eget forbruk en viktig del av bondens livsgrunnlag. Kjøtt fra ville dyr var viktig som «matauk», mens skinn og pelsverk ble brukt til klær og enkelte typer utstyr. Begge deler kunne også selges/byttes i en delvis pengeøkonomi. Som en følge av dette var våpen en lovlig, naturlig og livsnødvendig del av hverdagen. Jakten på rovdyr, som gjorde mye skade, var et dramatisk innslag i mange bønders liv.

Bonden som soldat

De «frie» norske bøndenes fortrolighet med bruk av våpen gjorde dem til en verdifull militær ressurs. Fra begynnelsen av 1600-tallet var de pålagt av kongemakten å gjøre tjeneste som soldater. Bestemmelsen omfattet også våpenplikt – påbud om å oppbevare og vedlikeholde de våpen rollen som soldat krevde. På årlige våpenting kontrollerte futen at bonden hadde de våpnene han skulle og at de var «dugelige». Denne delen av utstillingen presenterer et utvalg våpen brukt i ulike perioder (ca. 1650, 1750 og 1850). Det dramatiske «skottetoget», da bønder i Gudbrandsdalen stoppet skotske leiesoldater fra å marsjere gjennom Norge til Sverige, eksemplifiserer den norske bonden i aktiv tjeneste som soldat.

Bonden som børsemaker

Børsemakere på bygdene var i stor grad bønder som i tillegg var gode smeder og drev med sammensetting, reparasjon og ombygging av geværer. Bare de færreste laget hele våpenet selv, men brukte ferdige løp og låser som de kjøpte på markedene eller bygget om utrangerte militærvåpen til sivil bruk. Bygdebørsemakeren presenteres i en kulturell og økonomisk sammenheng. Samtidig vises typiske geværtyper og virkemåten for noen av de våpnene bygdebørsemakeren har arbeidet med.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to