Longyearbyen skole, Svalbard

I 1997 ble det avsatt kr. 200 000 til utsmykking av Longyearbyen skole. Brukerne ønsket seg en utendørs «bruksskulptur», en skulptur til lek for de minste elevene og til visuell glede for de større elevene og alle andre. I et utsatt klima var det også nødvendig å ta hensyn til forhold som vindretninger og snølagring. Tre var ønsket som det dominerende materialet i skulpturen, både fordi det oppleves som varmt i et kaldt klima, og fordi bruken av tre har lange tradisjoner i området.

Utsmykkingen kan betraktes som en poetisk metafor på Svalbard-samfunnet, med referanser til tradisjonelle virksomhetsområder i en nordlig sfære. Samtidig oppfordrer den til mange ulike former for lek, og gir barna både gjemmesteder og ly for vinden. Utsmykkingen byr på stor materialrikdom og innbyr også til taktil kontakt. Den byr også på små overraskelser i form av kunstneriske detaljer som kan oppdages og utforskes underveis, slik vi også kjenner det fra Torvunds øvrige produksjon.