Kystdirektoratet i Ålesund

De manuelt utførte kartene representerer en todelt vandring: både langs kysten og over veggen. Kartene er utført på samme måte som ekte gamle sjøkart, som akvarell på papir, og er montert uten glass, kun med en matt, usynlig laminatfolie som beskyttelse. Taktiliteten er intakt. De er sirkelformede i forskjellig størrelse, de er innrammet i hvitmalte trerammer og montert over et stort veggområde. Slik står de i forhold til hverandre og danner en helhet i det store møterommet i Kystdirektoratets fjerde etasje. Rommet er i flittig bruk av både ansatte og besøkende og fremstår arkitektonisk og fargemessig som rent og luftig.

Husevaags utgangspunkt har vært at nordmenn flest har et forhold til kysten, som fastboende eller ferierende, og at de sitter inne med kunnskaper om sine nærområder som ikke er registrert offentlig. I verket fokuserer Husevaag på «hemmelige fiskeplasser» - steder som man enten har oppdaget selv, eller som man har arvet eller blitt innviet i av eldre slektninger eller lokalkjente. Disse fiskeplassene er som oftest avgrenset til et lite område og ikke merket av på offisielle kart. Opplysninger om de seks stedene som er med i verket har kunstneren fått fra privatpersoner.