Photo: Kunst i offentlige rom

Ila fengsel

Kunstner Are Mokkelbost (NO) ville gi de innsatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt tilgang til to elementære og positive ting: lys og horisont.

Ila fengsel og forvaringsanstalt ligger i Bærum i Akershus, og er bygget på en voll med høye gjerder rundt. Fengselsbygningen sto ferdig i 1939. Opprinnelig skulle Ila være et rent kvinnefengsel, men allerede i 1940 tok tyskerne det i bruk som konsentrasjonsleir for politiske fanger, under navnet Grini fangeleir.

I dag er Ila landets hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte, og sikkerhetstiltakene ved fengselet er derfor spesielt tilpasset høyrisikofanger. De innsatte kan ikke bevege seg fritt innenfor fengselsmurene, og de må gjennom en rekke kontrollpunkter og sikrede ganger for å komme seg mellom fengselscellene, kantina, luftegården, fellesrom, verksteder og undervisningsrom. Til to av disse lukkede forflytningspassasjene ble det installert nye kunstprosjekter i 2012. Fengselet søkte selv om midler til et kunstprosjekt fra KOROs kunstordning for leiebygg og eldre statsbygg (LES), og KORO inviterte kunstnerne Elise Storsveen og Are Mokkelbost til å gjøre prosjekter i hver sin lange underjordiske tunnel.

I disse lange, vindusløse passasjene under bakkenivå er dagslyset langt unna. Kunsten er den eneste romlige opplevelsen fangene får i disse gangene, og de fysiske forholdene for visning av kunst er utfordrende. I Are Mokkelbosts kunstprosjekt er det fangenes visuelle tilgang til lys og en horisont han særlig konsentrerer seg om. En lyskasse som dekker hele endeveggen i tunnelen skifter stadig mellom ulike fargespektre, på en måte som minner om himmelhorisonter. Fargene han benytter er hentet fra fotografier av faktiske horisonter, og de skaper en dynamisk og pulserende flate. Den abstrakte horisonten kan selvsagt ikke erstatte en faktisk horisont, men gir fangene en uuttalt påminnelse om roen og kontemplasjonen man får tilgang til gjennom å skue utover horisonten.

Elise Storsveens installasjon består av to veggmalerier og 11 collager. Med motiver fra månelandskap, høyhus, ørkener, mineralstrukturer og galakser, viser fotografiene utopiske og drømmeaktige konstellasjoner, med en umiskjennelig etterkrigsoptimisme som tidsangivelse. Oppdelingen av de to veggene i geometrisk malte flater og farger utgjør en viktig del av installasjonen.

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to