Magnormoen kontrollstasjon

Billedkunstner Johan Urban Bergquist har levert to verk til Magnormoen kontrollstasjon: et større veggmaleri i kontrollhallen samt et mindre veggarbeid i venterommet. I tillegg til å inneholde kontrollhaller for kjøretøy, er dette bygget både en grense-stasjon og en informasjonsinstans, slik at den for enkelte mennesker vil kunne være det første møtet med norsk Tollvesen. Kontrollstasjonen oppføres på et grensepunkt som er spesielt kjent for å samarbeide på tvers av landegrenser.

Kunstprosjektet ble gitt følgende spesifikke mandat; en grense mellom to land er på mange måter et symbolsk ladet sted, med tilhørende sterke fortellinger, både historiske og samtidige, fra vårt eget land og rundt omkring i verden. Billige reiser og økt trafikk mellom land gjør at grenser viskes ut. Samtidig er opplevelsen av å befinne seg i en situasjon der språk, kultur, lover og regler er annerledes og ukjent, en erfaring som deles av stadig flere. Det er derfor naturlig at man i dette prosjektet undersøker muligheter for samfunnskommenterende kunst, og mer spesifikt: kunst som på en eller annen måte tematiserer fenomenet grense og erfaringer av utenforskap og tilhørighet.

Utgangspunktet for kunstprosjektets helhetlige konsept er at bygget nettopp er en grense og kontrollstasjon. Mye av tollvesenets daglige arbeid og de konkrete gjøremål som faktisk foregår på en tollstasjon kan, for mange, være preget av myter og hemmelighold.

Kunstneren Johan Urban Bergquist arbeider i en Street art genre, og hans verk representerer et globalt og gjenkjennelig visuelt uttrykk uansett hvor i verden man kommer fra. Retningen Street art oppsto som et nødvendig uttrykk for en subkultur, nettopp fordi mange ikke ble hørt eller følte seg fremmedgjort. Dette uttrykket harmonerer med og styrkes av byggets røffe og rå konstruksjon. Bergquists kunstverk evner på en humoristisk måte å ta opp i seg alvoret i Tollvesenets arbeid, uten å latterliggjøre det, samtidig som det tar inn over seg alvoret i situasjonen bruker befinner seg i.

Verket Hysj! kan sees på som et piktogram som symboliserer ideer om mystikk og mysterier. Den som har ”Hemmeligheten” må klare å holde på den, og ikke røpe den for de uinnvidde. Samtidig kan også verket leses i forhold til alle de hemmeligheter og historier som mennesker bærer med seg når de kommer til et annet og kanskje helt nytt og ukjent land.

Verket i venterommet, See No Evil, Hear No Evil, Speak No Evil viderefører tematikken til verket i kontrollhallen, og består av tre pastellfargede varianter av hodet i Hysj! De fleste vil antakelig kjenne motivet igjen som en pastisj på «Three Wise Monkeys», som mange har sett i en eller annen form, en eller annen gang i livet. De tre apene representerer See No Evil, Hear No Evil, Speak No Evil og kommer opprinnelig fra Østen, nærmere bestemt Kina, og sannsynligvis fra en buddhistisk sekt. At man ikke skal se, høre eller si noe vondt, kan oppfattes som både positivt og negativt. Apene har sannsynligvis, i sin opprinnelige form hatt den positive betydning at mennesket skal være godt i sinn, handling og tale, men motivet har i Vesten senere blitt brukt til å referere til de som ignorant velger å se en annen vei når de oppdager urett og ondskap. Både den opprinnelige betydningen og tvetydigheten er viktig for lesningen av Bergquists verk.

Forhåpentligvis vil disse verkene, med sin nesten ikoniske visuelle form, kunne kommunisere bredt og på tvers av kultur og språk.

2 related items

Share to