Hvalfangsttur på Rosshavet

Hvalfangsten har lange røtter i Norge, men det var ikke før på slutten av 1800 - tallet at den "moderne" formen for hvalfangst begynte. Men da hvalbestanden i Sør-Atlanterhavet gikk sterkt tilbake, begynte søket etter nye fangstområder. Da Roald Amundsen returnerte hjem fra sin Sydpolsekspedisjon i 1912, kunne han rapportere om store hvalbestander i Antarktisområdene. Dette ble starten for et nytt norsk kapittel i hvalfangstens historie, der flytende hvalkokerier tok over for de landbaserte hvalstasjonene. Samtidig ble nye metoder for foredling av hvalolje ble tatt i bruk. A/S Rosshavet fra Sandefjord var en av pionerene innenfor hvalfangst i Antarktis og i 1926 lå den norske hvalfangstbasen klar på Stewart Island, New Zealand. Gleden var imidlertid kortlevd og allerede i 1933 ble basen stengt på grunn av en manglende hvalbestand. Det var ikke lenger lønnsomt å drive stasjonen.

I dag er det nesten ingenting igjen av den norske basestasjonen på Stewart Island. Et prosjekt er imidlertid på vei for å få vernet de siste historiske sporene som finnes fra stasjonen og det norske hvalfangsteventyret i Rosshavet. Her er noen bilder fra stasjonen og fra en av de mange hvalfangsturene i Rosshavet mellom 1926 og 1931.

Collapse text