Centralbanken

Centralbanken for Norge med hovedkvarter i Kristiania ble etablert av «Centralforeningen for Norges private Banker udenfor Christiania» i 1897, for å ivareta distriktsbankenes interesser i hovedstaden og gi bedre muligheter til å delta i den sterke veksten i finansnæringen i byen.

Banken oppførte sitt første bankpalass i Tollbugata 20 i to byggetrinn mellom 1901 og 1905, tegnet av arkitekt Waldemar Hansteen. Etter at den sto ferdig, nøt banken godt av det økonomiske oppsvinget etter unionsoppløsningen i 1905. Krisen etter «Kristianiakrakket» i 1899 var over, og tidene var gode for regioner som hadde fosser og andre naturressurser. Industrien blomstret både i kraftkommuner og i landets økonomiske tyngdepunkt, hovedstaden.

Til tross for at banken overtok nabogården nr. 18 i 1905, ble nybygget snart for lite. Centralbanken gikk da til innkjøp av de fem eiendommene Kirkegata 14-16-18 og Tollbugata 12b og 14. Også denne gang ble Waldemar Hansteen engasjert som arkitekt.

Centralbanken hadde gode år under første verdenskrig, da norsk næringsliv og særlig rederiene tjente godt på at landet sto utenfor konflikten. Bankbygningen som sto ferdig i 1921 uttrykker soliditet og makt og man må ha tenkt seg at de gode tidene skulle vare evig.

Men krisen etter verdenskrigen rammet bankene hardt, mange gikk konkurs. Centralbanken ble satt under offentlig administrasjon i 1923 og måtte innstille i 1936. Senere har flere statsinstitusjoner holdt til i bygningen, blant andre Statsarkivet og Riksantikvaren. Men bygningen beholdt funksjonen som «bankpalass» da den ble overtatt av Fellesbanken, sparebankenes felles forretningsbank med hovedsete i Oslo. I 1985 ble den slått sammen med Sparebanken Oslo-Akershus til Sparebanken ABC, senere Sparebanken NOR, som nå er en del av storbanken DnB NOR.