Kontordamen

Mannlige og kvinnelige funksjonærer besatte stillinger innen det som ble kalt «immateriell virksomhet». Begrepet omfattet både offentlig og privat sektor og var en samlebetegnelse på mange yrker: lærere, leger, administrativt personale, regnskapsførere, sakførere, telegrafister, sentralbordtjeneste osv.

Her fant middelklassekvinner et erverv som ikke var for simpelt for en kvinne av en viss sosial bakgrunn. Mange hadde noe utdannelse og var høyt kvalifiserte for sitt arbeid. Men kvinner fikk sjelden ledende stillinger – kvinner ble aldri satt til å lede menn. Det var et stort lønnsgap mellom kvinner og menn i samme arbeid.

Arbeidslivet var for de fleste kvinner en mellomfase etter oppbrudd fra barndomshjemmet, mens de ventet på å bli «forsørget» – av en ektemann. Senere ble det vanligere å kombinere arbeid og ansvar for hjemmet. Men de første kontordamene ugifte.