Rådhusgata 23-25

Siden begynnelsen av det 20. århundre har Oslo vært landets største sjøfartsby, og Norges hovedstad har fremdeles en sentral posisjon når det gjelder rederi- og meklervirksomhet. Året 1900 var ingen av Kristianias dampskipsrederier blant landets sju største rederier. Hovedstaden fikk imidlertid en rivende utvikling som skipsfartsby utover på 1900-tallet. I 1913 gikk skipsfarten i Oslo forbi Bergen målt i tonnasje.

I 1913 holdt halvparten av landets tolv største rederier til i Kristianiaområdet. I løpet av første verdenskrig og mellomkrigstiden ble skipsfartsmiljøet i hovedstaden utviklet videre. Før andre verdenskrig hadde Norge verdens fjerde største handelsflåte.

Av sentral betydning for skipsfarten ble den oversjøiske linjetrafikken. I perioden 1907-1915 ble det etablert faste linjer som: Afrika-Australialinjen, Den norske Amerikalinje, Øst-Afrika- og Sør-Amerika-linjene, og Pacificlinjen gjennom Panamakanalen.

Første verdenskrig ga enorm avkastning for norske redere. Det er ikke tilfeldig at mange av våre mest påkostede byggverk som er knyttet til skipsfarten ble reist i denne perioden. Rådhusgata 23b og 25 er begge eksempler på denne utviklingen. Rådhusgata 23 ble oppført av skipsreder Christopher Hannevig, med tilnavnet «Excellensen», i eksklusive materialer i 1917. De massive lokalene til Norges Rederiforbund som ble bygget i 1932-34, befester både i innhold, beliggenhet og utseende Oslos nye stilling som Norges fremste skipsfartsby.