Enevold de Falsen (1755–1808)

Enevold ble straks populær i Christiania og ble en sentral skikkelse i byens teater- og selskapsliv. Han skrev prologen til åpningsforestillingen i Det dramatiske selskap. I 1781giftet han seg med Anna Mathiesen fra byens ledende borgerskap. Han gjorde en glimrende karriere som jurist og overtok i 1788 farens embete som øverste dommer i Norge.

Men en ny erotisk skandale førte i 1789 til at han med kone og fire barn måtte dra i «eksil» som lagmann i Steigen. Derfra dro han i 1791 til København og fikk embetet som høyesterettsassessor. Her dyrket han også sitt forfatterskap som dramatiker. Men han var sterkt knyttet til Norge og vendte tilbake dit i 1802 som justitiarius i stiftsoverretten – og ble igjen en sentral skikkelse i selskaps- og teaterlivet i Christiania. Han kjøpte Rådhusgata 14 og bosatte seg der.

Han ble en viktig person i begivenhetene som førte til 1814, og ikke bare som far til «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen. Da landet i 1807 ble avskåret fra hovedstaden København på grunn av krig med Sverige og britisk blokade, måtte det få en egen norsk regjeringskommisjon ledet av stattholderen, prins Christian August. Enevold de Falsen ble den faktiske sjef for den første regjering i Norge på hundrevis av år, og samtidig redaktør for meldingsbladet «Budstikken», som orienterte om krigen og den politiske situasjon. Hans depressive natur tålte ikke ansvaret og arbeidsbyrden, og han tok sitt eget liv 16. november 1808. Han var så avholdt at han likevel fikk en grav på Akers kirkegård, og et langt sørgetog fulgte båren dit fra huset i Rådhusgata.