I
Tung tung
er byrdi te føre
dei bruir ganga
på tunne plankar
fotslagi lydest hole.
Utforbakk skjott
Byrdi skryt på
Bikkar over nakken
Vel velte renne frå
Få føtan te snåve.
Uppfor bakken
foten må leite
upp gjennom bakkar
fær byrdi si vikt
tungt og tyngre, ja
tyngjer ned og ned
til foten er som jord.
Til foten er jord
er jordi som andar,
og byrdi blir lett og alt lettar
og du, du alt tyngre, alt tyngre –
II
Og eg gjekk til myrket
der det var tyngst
og til lengselen
den lengste lengselen
Mitt hjarta – upphav kjelde av gråt
mitt hjarta! ljoset!
det ljos du aller fær hava,
fødest nedi ditt myrker!
III
Du reiste dei hundra mil
for å tala med meg
sa du
Du tala dei hundra timar –
Kjøre ven! Kvifor reiste du so lang ein veg?
IV
Eg ventar
Ventar på eit ekko
For eg hev ropa til evigheten!
eg ventar
ventar på honom
som syner morgonroden
veg og stad
eg ventar
ventar på hondi
som stiller mitt hjarta.
"Vers ved vannvegen" er eit
samarbeidsprosjekt mellom kanalkommunanen, Skien, Nome, Sauherad, Notodden,
Kviteseid og Tokke, som ønskjer å syne fram sine lokale diktarar langs
Telemarkskanalen.