Kontrast

Man ble gående i spenning og vente på beskjed om hvordan det var gått på turen.  Så kom meldingen gjennom en mann fra Sauherad. Han fortalte at Anne ikke var kommet fram.

Det ble satt i gang leting etter henne.  Mannen, Torgrim, var med da man fant henne halvt nedsnødd og ihjelfrosset nord for Hortasetera.

I de dager var det ikke kirke i Luksefjell så nærmeste gravplass var i Gjerpen, tre mils vei fra Dale. Da været tillot det, la Torgrim i veg sammen med et par hjelpere.            

 Det var et underlig følge med kiste som dro seg gjennom bygda og snøkavet. Kista med Anne hadde de bundet fast slik at den nærmest på høykant for å få plass i spissleden der Torgrim satt. De to hjelperne stod bakpå.

 Begravelsesfølget dro gjennom øde skogstrekninger med noen fattigslige små leilendingsbruk langsmed veien. Nede på Jønnevald passerte man herskapsboligen kalt «Et lykkelig hjem» der Louise bodde sammen med sin jegermester. Det var hjertevarme unge dansker som pleiet selskapelig omgang med Løvenskioldfamilien på godset. 

Fru Louise ble der og da slått av den voldsomme kontrasten mellom sin egen lykkelige tilværelse og de fattigslige og slitsomme kår livet på leilendingsbruket Dale innebar.

Det hadde bare tatt noen få minutter fra følget var dukket opp i skogbrynet til det forsvant ned bakken mot Foss gård.

Men historien, med dype røtter i samfunnsforholdene, ga en sterk opplevelse av klasseskillet som risset seg varig inn i Louises unge sinn denne dagen.