Den første tiden ble malmen transportert med båt mellom Finneid og Sjønstå, langs leia på Øvrevatn og Nedrevatn. Dette var den enkleste og billigste transportmuligheten fram til jernbanen mellom Sulitjelma og Finneid stod ferdig i 1957.
I sommerhalvåret ble malmen transportert på malmprammer som ble dratt av slepebåter. På vinteren ble malmen fraktet med hest og malmsleder. To år ble det også gjort forsøk med å legge jernbanespor på isen.
På våren, når isen var gått på nedrevannet, og isen på øvrevannet hadde mistet sin bæreevne for slik tung last brukte man dynamitt for å åpne en råk slik at båtene kunne gå, og malmtransporten holdes i gang.