Da Buvatnet ble eksportert

Før moderne fryseteknikk gjorde sitt inntok i fiskeindustrien, ble det brukt ferskvanns is til nedising av fisk som skulle fraktes over lange avstander bl.a. med jernbanen.

Nekolai Dahl, som var en av de største fiskegrossister i Trondheim på den tiden, var en foregangsmann, og hans produkter kjent som kvalitetsvarer. Han var utrettelig i å utvikle nye metoder for å kvalitetssikre fisken i alle ledd, fra fangst og helt frem til kundene. Han utviklet en egen patentsøkt frysemetode på basis av en blanding av is, vann og salt, «Dahl – metoden», som han kunne fryse fisken ned med.

I Trondheim hadde hans anlegg kapasitet til å produsere 5.000 kasser sild i døgnet. Derfor hadde han bruk for mye is, som ble skåret på bl.a. Buvatnet i Rennebu, Nesvatnet i Skogn og ved Selva i Trondheimsfjorden. Ishusene han lagret isen i hadde en kapasitet på 20.000 tonn.

På Buvatnet ble isen de første år skåret for hånd og fraktet med hest og vogn til den nærliggende Berkåk stasjon for omlastning til jernbanevogn. Senere innkjøpte Dahl en motorisert sag fra Amerika og oppførte et stort ishus med et kjedetrekk til å frakte isen opp i huset. Ishuset var isolert med kork og hadde en lagerkapasitet på 250 vognlaster is av 10 tonn.

For å frakte isen til Trondheim ble det anlagt et kort privat sidespor fra ishuset og opp til den nærliggende Dovrebanen, som ble åpnet forbi Buvatnet i 1921. Daglig ble det fraktet opptil 15 vognlaster med is til Nekolai Dahl’s grossist virksomhet i Trondheim. Jernbanevognene ble avhentet med lokomotiv når det daglige godstog passerte. Blant de lokomotiver som ble brukt på sidesporet var «Dovregubben» og «Stortyskeren».

Isskjæringen på Buvatnet skapte kjærkommende arbeidsplasser, i den mest hektiske tid var det ansatt 10 – 15 mann om vinteren. Isen skaffet også arbeid til noen mann om sommeren.

I 1951 var der slutt. Da tok den kunstige frysing av is over. Ishuset ble jevnet med jorden og sidesporet til Dovrebanen ble fjernet. Kun hvilebrakka står igjen og brukes i dag som hytte, men på den gamle jernbanetrase er det nå anlagt en natursti, og ved enden av traseen, der hvor ishuset og kjedetrekket stod, har Rennebu kommune nå oppsatt et informasjonsskilt om Nekolai Dals virksomhet ved Buvatnet.

1 comment

  • Historien om isproduksjonen i Buvatnet er på et vis slettet. Både ishuset og jernbanesporet som fraktet isen er borte. Desto viktigere er fortellinger som dette. Finnes det flere bilder fra tiden med isprodusjon?

Share to