2) Papirjulestjerna - Desembervandring

Alle hadde ei. Den var orange og gul og ble hengt opp i vinduet en av de første dagene i desember. Jeg syntes den var aldeles skrekkelig fin, papirjulestjerna. Når den kom opp i vinduet, var det et tegn på at en kunne begynne å lengte etter julen.

Om mamma ikke hadde hatt tid til å hente papirjulestjerna i esken med julepynt som var stuvet opp i et skap på rommet til mamma og pappa, eller at pæra var gått og vi ikke hadde en maken og den måtte kjøpes, ja så maste jeg på at også vår stjerne måtte komme opp i vinduet. Det var så fint å være ute og se på alle stjernene som hang i vinduene i alle husene. Det fantes flere varianter av julestjerna, men fellesnevneren var at den var laget av papir. Den var sammen med adventskalenderen selveste vitnesbyrdet om at julen var i anmarsj.

Vår julestjerne ble slitt av bruken. Da ble den tatt ned og teipet behørig før den igjen kom på plass. Det var ikke snakk om å kjøpe en ny.
– Den holder nok ett år til, pleide mamma å si. Og det gjorde den. Om natta måtte vi alltid dra ut støpslet til stjerna. Jeg hører enda pappas formanende stemme om at det kunne bli brann for stjerna den var av papir. Og vi var påpasselig. Den siste som gikk opp loftstrappa hadde i oppgave å dra ut støpslet. Og den første som stigla seg ned lofstrappa måtte sette den i. Papirjulestjerna lyste meg gjennom alle julene i barndommen og ungdommen. Det var forresten litt underlig for noen likte stjerna så godt at de hadde den hengende oppe helt til påske. Med lys i. Det var nærmest en kuriositet som vi unger valfartet forbi med jevne mellomrom.

Stjerna brant gjennom hele advent og langt ut i det nye året. Som barn var jeg ikke riktig sikker på hvorfor vi hadde stjerne i vinduet. Da var det bare vakkert å se på. Som voksen har jeg ofte tenkt at om de tre vise menn virkelig kom til Norge en førjulsdag, så ville de bli helt forvirret for det ville være mange tusen julestjerner som ledet dem i alle retninger!

Nå er julestjerna bare et symbol. Men et riktig vakkert ett, det er langt sør til Betlehem i mørketida i nord. Julestjerna i vinduet er fremdeles med på å glede et barnlig hjerte på at nå er det snart solsnu og vi går mot lysere tider, Derfor finnes også en god gammeldags papirjulestjerne i mitt vindu i adventstiden.

Beate Heides adventskalender Desembervandring: http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22desembervandring%22